Redigerer G.K. Chesterton (avsnitt)

== Forfatterskap ==
Chesterton begynte å skrive fast for det månedlige bokmagasinet [[The Bookman|''The Bookman'']] i 1899 og den liberale ukeavisen [[The Speaker|''The Speaker'']] i 1900. Han ble fast ansatt som journalist i den liberale avisen [[Daily News|''The Daily News'']], 1901-1913, og sendte sine bidrag til et utall andre aviser, magasiner og tidsskrifter. I 1905 ble han også ansatt i [[The Illustrated London News|''The Illustrated London News'']], på den tiden verdens største illustrerte ukeblad, for å skrive spalten Our Note-book, som han fortsatte med inntil hans død. I 1913-1914 skrev han fast for den sosialistiske avisen [[The Daily Herald|''The Daily Herald'']].<ref name=":0" /> 

Chestertons bror [[Cecil Chesterton]] startet sammen med Chestertons forfattervenn [[Hilaire Belloc]] ukeavisen [[The Eye-witness|''The Eye-witness'']] i 1911. Chesterton bidro til denne, og fortsatte med det da avisen skiftet navn til [[The New Witness|''The New Witness'']] i 1912, nå med broren Cecil som redaktør. Da Cecil Chesterton vervet seg i 1916 og dro til fronten, tok Chesterton over jobben som redaktør. Broren døde like etter at krigen var slutt og Chesterton redigerte avisen inntil den gikk konkurs i 1923. Den gjenoppsto som [[G.K.'s Weekly|''G.K.'s Weekly'']] i 1925, fortsatt med Chesterton som redaktør, noe han forble til sin død. I 1938 skiftet avisen navn til [[The Weekly Review|''The Weekly Review'']], som gikk inn i 1949.<ref name=":0" />

Chestertons over 1500 essays for ''The Illustrated London News'' utkom i 11 bind i ''Collected Works'' (1986-2012). Hans over 700 essays for ''The Daily News'' utkom i 8 bind som ''G. K. Chesterton at the Daily News'' (2011-2012). Et utvalg fra ''The Daily Herald'' utkom i USA under tittelen ''Utopia of Usurers'' (1917). Andre essaysamlinger inkluderer en artikkelserie fra ''The Speaker: The Defendant'' (1901), ''Twelve Types'' (1902), ''All Things Considered'' (1908), ''Tremendous Trifles'' (1909), ''Alarms and Discursions'' (1910), ''og A Miscellany of Men'' (1912). Etter Chestertons død har ikke utgivelsen av nye bøker stilnet: Den foreløbig siste samlingen av essays var ''Chesterton in Black and White'' (2021).<ref name=":0" />

Ved siden av tusener av essays og artikler skrev Chesterton seks romaner, fire skuespill, over 180 noveller, kriminalfortellinger og fabler, og over 1000 dikt. Det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor mange artikler og essays Chesterton skrev, fordi disse ofte ble publisert mange steder under forskjellige titler. Han skrev mange, men slett ikke alle de usignerte lederartiklene i ''The New Witness'' og ''G. K.'s Weekly'' over en periode på tyve år. Man kan estimere at han skrev et sted mellom seks og syv tusen bidrag til aviser, magasiner og tidsskrifter. <ref name=":0" />

Han huskes best for sine 53 kriminalnoveller om den tilsynelatende naive detektiven [[Fader Brown]], publisert i fem samlinger: ''The Innocence of Father Brown'' (1911), ''The Wisdom of Father Brown'' (1914), ''The Incredulity of Father Brown'' (1926), ''The Secret of Father Brown'' (1927) og ''The Scandal of Father Brown'' (1935). Novellene ''The Vampire of the Village'' (1947) og ''The Mask of Midas'' (1991) utkom posthumt.<ref name=":0" /> 

Chesterton skrev også serier av kriminalfortellinger med andre hovedpersoner: ''The Club of Queer Trades'' (1905) med ''Basil Grant'' som løser sine saker ved intuisjon, ''The Man Who Knew Too Much'' (1922), ''Four Faultless Felons'' (1930) og ''The Paradoxes of Mr. Pond'' (1937) om ''Mr Pond'' som stadig stilles overfor nye paradokser.<ref name=":0" />

Han skrev en rekke fantastiske romaner: ''The Napoleon of Notting Hill'' (1904), ''The Man Who Was Thursday'' (1908), ''The Ball and the Cross'' (1910), ''Manalive'' (1912), ''The Flying Inn'' (1914), ''The Return of Don Quixote'' (1927), og novelleserier: ''Tales of the Long Bow'' (1925) og ''The Poet and the Lunatics'' (1929).<ref name=":0" />

Han skrev også skuespillene ''Magic'' (1913), ''The Judgement of Dr. Johnson'' (1927), ''The Turkey and the Turk'' (1930) og ''The Surprise'' (1952).<ref name=":0" />

Han debuterte med nonsensdiktsamlingen ''Greybeards at Play'' (1900), fulgt av den mer seriøse diktsamlingen ''The Wild Knight and Other Poems'' (1900) som blant annet inneholder et av hans mest kjente dikt, ''The Donkey''. Det episke diktet ''The Ballad of the White Horse'' (1911) om sagnkongen King Arthur er det eneste diktverk av boklengde, mens ''Wine, Water and Song'' (1915) er en samling drikkeviser og andre humoristiske sanger, hovedsakelig tatt fra ''The Flying Inn''. Samlingen ''Poems'' (1915) som utkom mens Chesterton lå syk og samlingen ''The Ballad of St. Barbara and Other Poems'' (1922) inneholder både religiøse, satiriske og humoristiske dikt, og samlingen ''The Queen of Seven Swords'' (1926) består hovedsakelig av religiøse dikt. Hverken debuten eller denne samlingen er tatt med i ''Collected Poems'' (1927, redigert utgave 1933), men denne inneholdt en større seksjon med andre dikt som ikke var utgitt i bokform tidligere. I nyere tid er så å si samtlige dikt Chesterton skrev publisert i ''Collected Poetry Part I'' (1994), ''Part II'' (2008) og ''Part III'' (2010).<ref name=":0" />

Chesterton skrev en rekke monografier, om [[Robert Browning]] (1903), [[G. F. Watts]] (1904), [[Charles Dickens]] (1906), [[George Bernard Shaw]] (1909, utvidet utgave 1935), [[William Blake]] (1910), [[Frans av Assisi]] (1923), [[William Cobbett]] (1925), [[Robert Louis Stevenson]] (1927), [[Geoffrey Chaucer]] (1932) og [[Thomas Aquinas]] (1935). Andre litterære verk inkluderer ''Appreciations and Criticisms of the Works of Charles Dickens'' (1911), ''The Victorian Age in Literature'' (1913), og de posthume ''The Common Man'' (1950), ''A Handful of Authors'' (1953), ''Chesterton on Shakespeare'' (1972), ''G. K. Chesterton on Detective Fiction'' (2010) og ''The Soul of Wit. G. K. Chesterton on William Shakespeare'' (2012). Mange av hans forord til bøker av andre forfattere ble samlet i ''G.K.C. as M.C.'' (1929).<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=G. K. Chesterton: A Bibliography|etternavn=Hasnes|fornavn=Geir|utgiver=Classica forlag|år=2022|isbn=978-82-7610-013-6|utgivelsessted=Kongsberg}}</ref>

Han skrev også om politiske og sosiale forhold i bøkene ''What’s Wrong With the World'' (1910), ''The Barbarism of Berlin'' (1914), ''Letters to an Old Garibaldian'' (1915), ''The Crimes of England'' (1915), ''Eugenics and Other Evils'' (1922) hvor han som en av svært få advarte mot [[Eugenikk|rasehygienen]], ''The Outline of Sanity'' (1926) hvor [[Distributisme|distributismen]] presenteres, og den posthume ''The End of the Armistice'' (1940) hvor Chestertons artikler om den forestående andre verdenskrig ble samlet.<ref name=":0" />

Chesterton skrev om kristne temaer og analyserte også andre filosofier og livssyn, spesielt i ''Heretics'' (1905) og i ''Orthodoxy'' (1908), han kanskje mest utbredte sakprosabok. Kristne temaer tas opp i ''The Superstition of Divorce'' (1920), ''The Everlasting Man'' (1925), som mange vil regne som hans hovedverk, ''The Catholic Church and Conversion'' (1927), ''The Thing'' (1929) og ''The Well and the Shallows'' (1935), som begge er artikkelsamlinger om spesifikke katolske tema.<ref name=":0" />

Etter flere av reisene hans skrev han filosofisk-religiøse reiseskildringer, som ''Irish Impressions'' (1919), ''The New Jerusalem'' (1920), ''What I Saw in America'' (1922), ''The Resurrection of Rome'' (1930), ''Sidelights on New London and Newer York'' (1932) og ''Christendom in Dublin'' (1932).<ref name=":0" />

Han skrev også et historisk essay: ''A Short History of England'' (1917), og mot slutten av livet ferdigstilte han sin selvbiografi som utkom noen få måneder etter hans bortgang: ''Autobiography'' (1936).<ref name=":0" />

Så å si samtlige bøker av Chesterton inntil 1972 ble utgitt både i Storbritannia og USA. I 1986 startet det katolske forlaget Ignatius Press i San Francisco å utgi ''Collected Works'', gjerne med tre-seks bøker i hvert volum. Trettiett bind har blitt utgitt frem til 2012, da prosjektet strandet.<ref name=":0" />

Chesterton var vanskelig å plassere som enten liberal eller konservativ, og hadde et uvanlig bredt interessefelt.

Chesterton ble nominert til Nobels litteraturpris i 1935.<ref name=":0" />