Redigerer Fyresdal (avsnitt)

==Samfunn og næringsliv==
Fyresdal består av flere små grender, med et kommunalt sentrum, Moland, i nordenden av Fyresvatn. Her finnes den kommunale administrasjonen, skole, samfunnshus, barnehager, eldrehjem, [[Moland kirke]] (en av Fyresdals to [[kirke]]r), Fyresdal prestegård (der [[Vidkun Quisling]] ble født), samt mange av de kommersielle foretakene i kommunen. I rimelig nærhet av sentrum finner en også flyplassen [[Fyresdal flyplass|Vest-Telemark lufthavn]], Fyresdal og et hotell.
I sentrum ligger også [[Folkestadbyen]], som er et handels og håndverkssentrum. I denne delen av sentrum finner en blant annet Fyresdal Bed and Breakfast (en bygning fra [[1890]] bygd i [[sveitserstil]]) og [[Fyresdal Bygdemuseum]] som ligger i ''Øyskogen''<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.fyresdal.no/default.aspx?Cat=85&Id=127
 |tittel = Fyresdal Bygdemuseum
 |besøksdato = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = 
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>, en samling fredede kjempefuruer.  Folkestadbyen ble i [[2003]] tildelt tettstedsprisen for Telemark. I ''Klokkarhamaren'', et lite fjell/halvøy i nærhet til sentrum, finner man en hule kalt ''Munkhola''. Det antas at [[munk]]er søkte tilflukt i denne hulen i [[middelalderen]].

Nord for sentrum, langs [[fylkesvei 355]] som går gjennom kommunen fra nord til sør, kommer en til grendene [[Hegglandsgrend]], [[Veum]] og [[Hauggrend]]. I Hegglandsgrend lå, som nevnt, en pilegrimskirke, [[Heggland gamle kirke|Heggland kirke]]. Folk reiste til denne kirken fra hele Norge, og også fra Kontinentet. Det ble sagt at strømmen i elven bak kirken hadde helbredende krefter. Idag finnes bare rester av den gamle kirkegården og litt av kirkemuren bevart.

Et par kilometer sør for området der Heggland kyrkje en gang stod, nær flyplassen på [[Molandsmoen]], kan en i dag finne ''Skeidsteinen'', en [[runestein]] med påskrifter. Dette er en påminnelse fra vikingtiden da [[hesteskeid]] ble holdt der.<br />På  Veum ligger den andre av Fyresdals to kirker, '' [[Veum kyrkje]] ''.  Opp fra Hauggrend ligger det mest markante fjellet i Fyresdal, [[Roan (fjell)|Roan]], med toppunkt på 1192 meter over havet.

Nord for sentrum, på den vestlige siden av fylkesveien ligger grendene [[Kleivgrend]], [[Åslandsgrend]] og [[Fjellgardane]]. I Kleivgrend finner vi [[Bispevegen]], den gamle veien mellom Kleivgrend, gjennom heiedalføret [[Finndalen i Valle|Finndalen]] og til [[Tveitebø]] i Valle. Hvert år arrangeres det organisert turmarsj, Bispevegmarsjen<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.fyresdal.no/default.aspx?Cat=93&Id=137
 |tittel = Bispevegmarsjen
 |besøksdato = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = 
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>, langs denne veien. I Fjellgardane drev tyske bergmenn gruvedrift på 1500-tallet på [[Moisesberg]], etter oppdrag fra den dansk-norske kongen i [[København]].

På den vestlige siden av Fyresvatn, sørvest for sentrum, ligger grendene [[Fardal]], [[Breivik i Fyresdal|Breivik]] og [[Birtedalen]]. Rett vest over vannet fra Moland finnes en gammel og interessant bautastein kalt [[Røykjenessteinen]]. I 2005 ble det også funnet noen pilspisser i dette området, som man mener kan være 4&nbsp;000-4&nbsp;500 år gamle.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.rb.no/Innenriks/article1633682.ece
 |tittel = Arkeologisk sensasjon i Fyresdal (Romerikes blad)
 |besøksdato = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = 
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
 }}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Birtedalen er også et populært hytteområde.

Sør for sentrum, langs den sørlige delen av fylkesvei 355, over [[Våmur]], ligger grenda [[Kilegrend]] nær sørenden av Fyresvatn. I gamle dager var det ingen vei som gikk mellom Kilegrend og Moland, så trafikk mellom disse delene av bygda måtte foregå med båt.

I Kilegrend finner en  ''Trollholene'', huler som ble formet mot slutten av [[istid]]en, da landet begynte å heve seg. I disse hulene ble det fra [[1911]] avholdt [[gudstjeneste]]r. Etter en pause har gudstjenestene fra [[1988]]
igjen blitt en årlig tradisjon.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.fyresdal.no/default.aspx?Cat=91&Id=134
 |tittel = Trollholene
 |besøksdato = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = 
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>

[[Coca-Cola Norge]] har et av sine produksjonsanlegg i Fyresdal, nærmere bestemt i samarbeidspartneren [[Telemark Mineralvann]].<ref>{{Kilde www|forfatter=Reiersen, Tom W.|tittel=Coca-Cola satser på Telemark|url=https://www.ta.no/vest-telemark/coca-cola-satser-pa-telemark/s/1-111-2077159|utgiver=Telemarksavisa|dato=4. mai 2006|besøksdato=2017-05-02}}</ref> Ifølge Coca-Cola  skulle alt kullsyreholdig kildevann tappes i Fyresdal.<ref>{{Kilde www|forfatter=Rivrud, Kristin & Kristian Wåsjø Simonsen.|tittel=Investerer 45 millioner i Bonaqua|url=https://www.nrk.no/telemark/investerer-45-millioner-i-bonaqua-1.7109201|utgiver=NRK|dato=4. mai 2010|besøksdato=2017-05-02}}</ref> Per 2014 ble {{formatnum:400000}} flasker mineralvann tappet i døgnet.<ref>{{Kilde www|forfatter=Lande, Nils Jul.|tittel=Tapper 400 000 flasker kildevann i døgnet|url=https://www.ta.no/jobb/tapper-400-000-flasker-kildevann-i-dognet/s/1-111-7509421|utgiver=Telemarksavisa|dato=3. august 2014|besøksdato=2017-05-02}}</ref>