Redigerer Fristaden Danzig (avsnitt)

== Regjeringssjefer (1920 – 1939) / Statssjef (1939) ==

{| class="wikitable" border="1"
|+ 
! Nr
! Bilde
! Navn<br>{{small|(født-død)}}
! Start
! Sluttet
! Parti
! Regjering
|-
! colspan="7" style="text-align: left;" | '''President for Danzigs senat'''
|- 
| 1
| [[Fil:Heinrich Sahm.jpg|80px]]
| [[Heinrich Sahm]]<br>{{small|(1877-1939)}}
| 6. desember 1920 
| 10. januar 1931
| ''Partiløs''
| [[Heinrich Sahms første senat|Sahm I]]<br>[[Heinrich Sahms andre senat|Sahm II]]<br>[[Heinrich Sahms tredje senat|Sahm III]]
|- style="background: #ddd;"
| 2
| [[Fil:Ernst Ziehm.jpg|80px]]
| [[Ernst Ziehm]]<br>{{small|(1867-1962)}}
| 10. januar 1931
| 20. juni 1933
| [[Deutschnationale Volkspartei|DNVP]]
| [[Ernst Ziehms senat|Ziehm]]
|- style="background: #f2e0ce;"
| 3
| [[Fil:Hermann_Rauschning.jpg|80px]]
| [[Hermann Rauschning]]<ref name=":6" /><br>{{small|(1887-1982)}}
| 20. juni 1933
| 23. november 1934
| [[NSDAP]]
| [[Hermann Rauschnings senat|Rauschning]]
|- style="background: #f2e0ce;"
| 4
| [[Fil:Arthur Greiser 1934.jpg|80px]]
| [[Arthur Greiser]]<ref name=":6" /><br>{{small|(1897-1946)}}
| 23. november 1934
| 23. august 1939
| [[NSDAP]]
| [[Arthur Greisers senat|Greiser]]
|-
! colspan="7" style="text-align: left;" | '''President'''
|- style="background: #f2e0ce;"
| 5
| [[Fil:Albert Forster.JPG|80px]]
| [[Albert Forster]]<br>{{small|(1902-1952)}}
| 23. august 1939
| 1. september 1939
| [[NSDAP]]
|
|}

Fristaden ble styrt av senatet, som ble utpekt av den folkevalgte, lovgivende forsamlingen ''Volkstag''. Denne ble valgt for fire år ad gangen. Arbeidsspråket var tysk, men polsk var sikret gjennom lovgivningen som et likestilt språk.

Partiene i Danzig var stort sett tilsvarende de som eksisterte i [[Weimarrepublikken]]. De mest toneangivende partiene var det konservative'' [[Deutschnationale Volkspartei]]'', det katolske ''[[Deutsche Zentrumspartei]]'' og ''[[Sozialdemokratische Partei Deutschlands]]''. Et eget polsk parti fikk liten oppslutning.

NSDAP var i utgangspunktet et lite og ubetydelig parti i Danzig, først etter [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]] i Tyskland fikk det stor oppslutning, og fikk kontrollen over ''Volkstag'' ved valget 28. mai 1933. Under [[Krystallnatten]] ble to synagoger i brent ned.<ref name=":2" />

=== Folkeforbundets høykommissærer ===
I motsetning til andre av [[Folkeforbundet]]s [[mandatområde]]r, hvor andre av forbundets medlemmer ble gitt forvaltningen, ble Fristaden Danzig (som [[Saarland|Saar-området]]) stående under direkte forvaltning av Folkeforbundet selv. Den daglig styringen ble ivaretatt av en utnevnt høykommissær fra ulike land:

{| class="wikitable" border="1"
|-
! Nr
! Navn
! Periode
! Land
|- 
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 1
| [[Reginald Thomas Tower]]
| [[1919]]–[[1920]]
| {{flagg|Storbritannia|lenke}}
|- 
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 2
| [[Edward Lisle Strutt]]
| [[1920]]
|{{flagg|Storbritannia|lenke}}
|- 
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 3
| [[Bernardo Attolico]]
| [[1920]]
| {{flagg|Italia|1946}} [[Kongedømmet Italia|Italia]]
|- 
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 4
| [[Richard Cyril Byrne Haking]]
| [[1921]]–[[1923]]
| {{flagg|Storbritannia|lenke}}
|- 
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 5
| [[Mervyn Sorley McDonnell]]
| [[1923]]–[[1925]]
| {{flagg|Storbritannia|lenke}}
|- 
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 6
| [[Joost Adriaan van Hamel]]
| [[1925]]–[[1929]]
| {{flagg|Nederland|lenke}}
|- 
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 7
| [[Manfredi di Gravina]]
| [[1929]]–[[1932]]
| {{flagg|Italia|1946}} [[Kongedømmet Italia|Italia]]
|- 
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 8
| [[Helmer Rosting]]
| [[1932]]–[[1934]]
| {{flagg|Danmark|lenke}}
|- 
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 9
| [[Seán Lester]]<ref name=":6" />
| [[1934]]–[[1936]]
| {{flagg|Irland}} [[Den irske fristaten]]
|- 
| 10
| [[Carl Jacob Burckhardt]]<ref name=":6">{{Kilde artikkel|tittel=The Mediator: Carl J. Burckhardt's Efforts to Avert a Second World War|publikasjon=The Journal of Modern History|url=https://www.jstor.org/stable/1879129|dato=1973|fornavn=Herbert S.|etternavn=Levine|serie=3|bind=45|sider=439–455|issn=0022-2801|besøksdato=2024-04-04}}</ref>
| [[1937]]–[[1939]] 
| {{flagg|Sveits|lenke}}
|}

=== Andre verdenskrig ===
Noen av de første skuddene under [[invasjonen av Polen]], som regnes som begynnelsen på [[andre verdenskrig]], ble løsnet i Danzig. Kanonskudd avfyrt fra [[SMS «Schleswig-Holstein»]] mot [[Westerplatte]] fra klokken 4:45 1. september 1939 i forbindelse med [[slaget om Westerplatte]] omtales de første skuddene under andre verdenskrig. «Schleswig-Holstein» seilte inn til Danzig 25. august offisielt på fredelig besøk for å ære døde soldater fra 25 år tidligere. Skjult under dekke var 300 godt bevæpnede angrepsstyrker. Skipet var gammelt og utidsmessig, og var et av få krigsskip Tyskland fikk beholde i henhold til Versaillestraktaten. [[Schutzstaffel|SS]] ''Heimwehr'' i Danzig gikk til aksjon med støtte fra soldater fra marinen og paramilitære enheter. Tollkontoret, jernbanen, den polske skolen og studenthjemmet ble raskt besatt av SS og [[Sturmabteilung|SA]]. Det polske postkontoret og arsenalet på Westerplatte ytte betydelig motstand.<ref name=":2" /><ref name=":3" /><ref name=":4" /><ref name=":5" /><ref name=":7" /><ref name=":8">{{Kilde www|url=https://navyhistory.au/the-ship-that-started-the-second-world-war/|tittel=The Ship that Started the Second World War|besøksdato=2024-04-08|dato=2017-06-29|fornavn=A. N.|etternavn=Other|språk=en-AU|verk=Naval Historical Society of Australia}}</ref> Angrepet fra Østersjøen mot Danzig var en av rutene de tyske styrkene brukte for å erobre Polen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/controversial-museum-planned-in-poland-at-site-of-first-nazi-invasion/a-4616222|tittel=Remembering 1939 – DW – 09/01/2009|besøksdato=2024-04-08|språk=en|verk=dw.com|sitat=The Nazi invasion of Gdansk on Sept. 1, 1939, marked the start of World War II.}}</ref>  

==== Postkontoret ====
{{utdypende|Forsvaret av det polske postkontor i Danzig}}
[[File:Atak na Polską Pocztę w Gdańsku 1.09.1939.jpg|thumb|SS-styrker angriper postkontoret, 1. september.]]
Postkontoret var opprinnelig et tysk militærsykehus i en solid bygning og alle ansatte der var reservister. Straks skuddene fra «Schleswig-Holstein» ble hørt gikk SS til angrep på postkontoret. Det første angrepet mislykkes og nytt angrep med støtte fra politi mislykkes. Deretter pumpet SS drivstoff inn i kjelleren og brukte en flammekaster slik at forsvarerne inne i bygget ble drevet ut. Den tyske okkupasjonsmakten dømte senere forsvarerne fra postkontoret for [[Krigsforbrytelse|krigsforbrytelser]] og de ble henrettet.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.thejc.com/news/features/danzig-the-city-where-hell-began-and-ended-h0h2uheu|tittel=Danzig: The city where hell began and ended|besøksdato=2024-04-03|fornavn=Colin|etternavn=Shindler|språk=en|verk=www.thejc.com}}</ref><ref name=":3" /><ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.dailymail.co.uk/news/article-6205281/Photos-Nazi-battleship-firing-shot-Second-World-War-Danzig-Poland.html|tittel=Pictures found of first ever shots fired in Second World War|besøksdato=2024-04-04|dato=2018-09-25|fornavn=Lara|etternavn=Keay|verk=Mail Online}}</ref><ref name=":5">Williamson, D. G. (2011). ''Poland betrayed: the Nazi-soviet invasions of 1939''. Stackpole Books.</ref> Oskar Matzerath i [[Günter Grass|Günther Grass]] roman ''[[Blikktrommen]]'' opplevde begynnelsen på andre verdenskrig fra innsiden av postkontoret. Beleiringen av postkontoret inngår i handlingen i ''Blikktrommen.''<ref>Payk, Marvus M. (2019). “Emblems of Sovereignty” The Internationalization of Danzig and the Polish Post Office dispute, 1919-25. M.M. Payk og R. Pergher (red.): ''Beyond Versailles: Sovereignty, Legitimacy, and the Formation of New Polities after the Great War'', Indiana University Press, s. 215.</ref><ref>Hall, K. (2007). ''Günter Grass's" Danzig-Quintet": Explorations in the Memory and History of the Nazi Era from" Die Blechtrommel" to" Im Krebsgang"''. Peter Lang.</ref>

==== Westerplatte ====
{{utdypende|Slaget om Westerplatte}}

Erobring av Westerplatte var avgjørende tysk militær fremgang i området. Westerplatte hadde 210 soldater fra en elitestyrke (ledet av major Henryk Sucharski) og hadde en rekke betongbunkere under jorden. Polen hadde i hemmelighet styrket befestningen av Westerplatte. De tyske styrkene hadde 3500 soldater til rådighet. Det første tyske forsøket på å innta Westerplatte klokken 7:07 1. september ble slått tilbake. Luftwaffe bombet Westerplatte 2. september med store ødeleggelser som konsekvens. Tyske styrker fortsatte med bombekasterangrep og natt til 6. september var de polske styrkene sterkt presset. De polske styrkene overga seg 7. september og bli visst respekt av angriperne. Dette regnes som det første slaget under andre verdenskrig.<ref name=":5" /><ref>Ziolkowska-Boehm, A. (2013). ''Melchior Wankowicz: Poland’s Master of the Written Word''. Lexington Books.</ref><ref name=":8" /> 

==== Andre kamper i området ====
Straks tyske styrker hadde besatt den polske korridor var den polske marinen isolert. De polske [[Krysser|krysserne]] hadde allerede evakuert til Skottland. Luftwaffe ødela de gjenværende skipene destroyeren Wicher, mineleggeren Gryf og noen mindre skip etter et mindre sjøslag med tysk marine (krigens første sjøslag).<ref name=":5" /> Tre av fem ubåter unnslapp til Storbritannia og to ubåter ble internert i nøytrale Sverige.<ref name=":8" />

På [[Helhalvøya]], i den polske korridor, var det kystbatterier og andre forsvarsverker med 2800 polske soldater. Forsvarkene på Oksywie-høydene ved Gdynia ble holdt av 14.000 polske soldater. De tyske angriperne satte først inn 26.000 soldater og ytterligere 12.000 etter at Westerplatte falt. Fra 6. september ble de polske stillingene bombet og beskutt med [[Junkers Ju 87|Stuka]] og [[Heinkel Flugzeugwerke|Heinkel]] daglig. Soldatene i Oksywie-stillingen ga opp 17. september og stillingene på Helhalvøya ble erobret 1. oktober.<ref name=":5" />

==== Stutthof ====
Den tyske okkupasjonsmakten etablerte konsentrasjonsleiren [[Stutthof konsentrasjonsleir|Stutthof]] i nærheten.<ref name=":2" /><ref name=":3" /><ref name=":4" />

==== Etter krigen ====
Ved [[Potsdamkonferansen]] i 1945 ble Fristaden Danzig lagt under polske administration. Øst-Prøyssen ble lagt under Sovjetunionen og Königbserg ble til [[Kaliningrad]].<ref name=":1" /> Den røde arme sto ved slutten av krigen i Polen og hadde Sovjetunionen kontrollerte landet politisk.<ref name=":7" /> Den etnisk [[Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig|tyske befolkningen i området flyktet eller ble fordrevet]] i sluttfasen av eller rett etter andre verdenskrig.<ref name=":1" /> Byen fikk store ødeleggelser i krigens sluttfase.<ref name=":8" />