Redigerer Fri vilje (avsnitt)

=== Kompatibilisme ===
[[Fil:Thomas Hobbes (portrait).jpg|miniatyr|[[Thomas Hobbes]] var en klassisk kompatibilist.]]

[[Kompatibilisme|Kompatibilister]] fastholder at determinisme er forenlig med fri vilje. En generell strategi anvendt av «klassiske kompatibilister», som [[Thomas Hobbes]], er å hevde at en person handler fritt utelukkende når personen har villet handle og kunne ha valgt å handle annerledes, ''hvis denne hadde valgt å gjøre det''. Hobbes tilskrev blant annet en slik kompatibilistisk [[frihet]] til ''personen'' og ikke til et abstrakt begrep som ''vilje''. For eksempel skrev han at «ingen frihet kan tilskrives viljen, ønsker eller tilbøyelighet, men menneskets frihet; hvilket består i at han ikke finner noe til hinder for å gjøre noe som han vil, ønsker eller har tilbøyelighet til å gjøre.»<ref name="Hobbes"> Hobbes, T. (1651) ''Leviathan'' (1968 edition). London:Penguin Books</ref> [[David Hume]] påpekte det nødvendige kriteriet at «denne hypotetiske friheten er universelt tillatt for alle som ikke er fanger og fengslet».<ref name="Hume">Hume, David (1740): ''A Treatise of Human Nature'' (utgave 1967). Oxford University Press, Oxford. {{ISBN|0-87220-230-5}}</ref> For å illustrere sin posisjon påpeker kompatibilister krystallklare tilfeller hvor personers frie vilje er blitt nektet dem gjennom [[voldtekt]], [[mord]], [[tyveri]] eller andre former for [[tvang]]. I disse tilfellene mangler fri vilje, ikke bare fordi fortiden [[kausalitet|kausalt]] bestemmer fremtiden, men fordi den angripende part overrumpler offerets ønsker og preferanser angående sine handlinger. Den angripende part tvinger offeret og, ifølge kompatibilister, er dette det som tilsidesetter fri vilje. Ut fra dette argumenterer de for at determinisme ikke utgjør noen forskjell; det som gjør forskjellen er at individers valg er et resultat av deres egne ønsker og preferanser som ikke blir tilsidesatt av en ekstern (eller intern) kraft.<ref name="Hobbes"/><ref name="Hume"/> For å være kompatibilist må man ikke besitte en bestemt oppfatning av fri vilje, men kun nekte for at determinisme er motstridende fri vilje.<ref name="CompSEP">McKenna, Michael (2004): [http://plato.stanford.edu/archives/sum2004/entries/compatibilism/ «Compatibilism»] ''The Stanford Encyclopedia of Philosophy'', nettutgave</ref>

[[William James]]' oppfatninger var [[ambivalent]]e. Mens han trodde på fri vilje på et «etisk grunnlag», mente han det ikke var bevis for det på et vitenskapelig grunnlag. Heller ikke hans egen selviakttagelse støttet det.<ref>Bricklin, Jonathan (1999): «A Variety of Religious Experience: William James and the Non-Reality of Free Will», Libet,  Benjamin, red.: ''The Volitional Brain: Toward a Neuroscience of Free Will'', Thorverton UK: Imprint Academic.</ref> Videre aksepterte han ikke inkompatibilismen som den formuleres nedenfor; han mente ikke at indeterminismen i menneskets handlinger var en forutsetning for moralsk ansvar. I sitt verk ''Pragmatism'' skrev han at «instinkt og nytte mellom dem kan man sikkert tillegge tillit til å fortsette den sosiale virksomhet med straff og lovprisning» uanfektet av metafysiske teorier.<ref name="JW">James, W. (1907): ''Pragmatism'' (utgave 1979). Cambridge, MA: Harvard University Press</ref> Han mente ikke at indeterminisme er viktig som en «lettelsens doktrine» – den muliggjør synspunktet at selv om verden kanskje på mange måter er et dårlig sted, så kan den gjennom individers handlinger bli et bedre sted. Han sier derimot at determinisme underminerer [[meliorisme]] – ideen at framskritt er et reelt konsept som leder hen mot en forbedring av verden.<ref name="JW"/>

«Moderne kompatibilister», som [[Harry Frankfurt]] og [[Daniel Clement Dennett|Daniel Dennett]], argumenterer for at det er tilfeller hvor en persons handlinger under tvang stadig er frie, fordi slik tvang er sammenfallende med personen under tvangs personlige hensikter og ønsker.<ref>Frankfurt, Harry G. (1971): [https://www.jstor.org/stable/2024717 «Freedom of the Will and the Concept of the Person»], ''Journal of Philosophy'', '''68'''(1)</ref><ref name="DD1">Dennett, Daniel Clement ([1984] 2015): [https://www.jstor.org/stable/j.ctt17kk7ns ''Elbow Room: The Varieties of Free Will Worth Wanting'']. The MIT Press, Bradford Books. {{ISBN|0-262-54042-8}}</ref> Frankfurt er en av de mest fremtredende forkjempere for en versjon av kompatibilismen kalt det «hierarkiske nett». Ideen er at et individ kan ha motstridende ønsker på et førsteordensnivå og også ha ønsker om de forskjellige førsteordensønsker (et annenordensønske), hvor resultatet er at et av ønskene trumfer over de øvrige. En persons vilje skal identifiseres som dennes mest fremtredende førsteordensønske, det vil si de ønskene som personen handler ut fra. Som eksempel finnes det «tankeløst avhengige», «ufrivillige avhengige» og «frivillige avhengige» i kategoriseringen av personer med [[rusmiddelavhengighet]]. Alle tre grupperinger har potensielt motstridende førsteordensønsker om både å ville ta rusmidler og ikke å ville det.

Den første gruppen, «tankeløst avhengige», har ingen andreordensønsker om ikke å ta rusmiddelet. Den andre gruppen, «ufrivillige avhengige», har et andreordensønske om ikke å ta rusmiddelet, mens den tredje gruppen, «frivillige avhengige», har et andreordensønske om faktisk å ta det. Ifølge Frankfurt er den første gruppe blottet for vilje og er derfor ikke lengre individer. Medlemmene av den andre gruppen ønsker fritt ikke å ta rusmidler, men deres vilje overrumples av deres avhengighet. Medlemmene av den tredje gruppen tar rusmiddelet de er avhengige av med glede. Frankfurts teori forgrenes til et uendelig antall nivåer. Kritikere av teorien påpeker at det ikke er noen sikkerhet for at det ikke vil oppstå konflikter selv på høyereordensnivåer av ønsker og preferanser.<ref>Watson, D. 1982. ''Free Will''. New York: Oxford University Press.</ref> Andre argumenter for at Frankfurt ikke etterlater noen fyldestgjørende forklaring på hvordan de forskjellige nivåene i hierarkiet forholder seg til hverandre.<ref>Fischer, John Martin; Ravizza, Mark (1998): ''Responsibility and Control: An Essay on Moral Responsibility''. Cambridge: Cambridge University Press.</ref>

I ''Elbow Room'' presenter Dennett et argument for en kompatibilistisk teori om fri vilje som er ytterligere forklart i boken ''Freedom Evolves''.<ref name="DD2">Dennett, D. (2003) ''Freedom Evolves''. Viking Books. {{ISBN|0-670-03186-0}}</ref> Den grunnleggende tankegangen er at hvis man utelukker Gud, uendelig mektige [[demon]]er og andre slike vesener, så er fremtiden på grunn av [[kaosteori|kaos]] og empiriske grenser for presisjonen av vår kunnskap om verden, dårlig definert for alle begrensede vesener. De eneste veldefinerte tingene er «forventninger». Evnen til å handle «annerledes» gir mening kun når man har å gjøre med disse forventningene og ikke med en ukjent og uerkjennelig framtid.

Ifølge Dennett kan fri vilje eksistere fordi individer har evnen til å handle forskjellig fra hva folk forventer.<ref name="DD2"/> Inkompatibilister hevder at problemet med denne idéen er at vi muligens kun er «maskiner som reagerer på forutsigbare måter på stimuli i våre omgivelser». Derfor er alle våre handlinger kontrollert av krefter utenfor oss selv eller av ren tilfeldighet.<ref name="Kaney">Kane, Robert (2020): ''The Oxford Handbook to Free Will''. (2. utgave) Oxford University Press. {{ISBN|9780199875566}}.</ref> Mer sofistikerte analyser av kompatibilistisk fri vilje finnes, og også annen kritikk.<ref name="CompSEP"/>