Redigerer Fredriksten festning (avsnitt)

=== Mot unionsoppløsningen ===
I 1872 ble Fredriksten nedlagt ved kongelig resolusjon. I 1888 vedtok [[Stortinget]] å beholde festningen som nasjonalt historisk minnesmerke, men fra 1897 ble det igangsatt flere bygningsmessige utbedringer. I tiden før unionsoppløsningen ble festningen modernisert med fire moderne 12&nbsp;cm [[Schneider-Canet]] tårnkanoner på [[Overberget fort|Overberget]], [[Gyldenløve fort|Gyldenløve]] og på nordsiden av den gamle hovedfestningen. Som en forberedt stilling for [[Posisjonsartilleriet]] ble [[Vedenbatteriet]] bygget i Tistedal. [[Hjelmkollen fort]] ved Svinesund ble bygget som en fremskutt befestning. Fredriksten ligger så nær grensen at den kan tas under ild fra svensk side. Fra våren 1905 fikk derfor Fredriksten som den første, en [[ballong captif]]. Dette er en plattform som bæres oppe av en ballong forankret i bakken. Hermed kunne en få en bedre observasjonsplattform for egen ildledning.<ref>[[Tord Lien]]. ''Debatten om grensefestningene 1901-1905''. Hovedoppgave, Historisk institutt NTNU, 2002, s 81.</ref>

Etter [[Karlstadkonvensjonen]] i 1905 ble festningen liggende innenfor den demilitariserte sonen, og alt moderne utstyr måtte fjernes. Fredriksten ble igjen nedlagt som krigsfestning. Tårnkanonene ble satt opp igjen på [[Høytorp fort|Høytorp]] og [[Trøgstad fort]], men de ble fjernet igjen av tyskerne og flyttet til Vestlandet. En av disse kanonene ble hentet fra [[Skudeneshavn]] og montert på Fredriksten igjen på slutten av 1980-tallet.

Under krigen var festningen blant annet base for [[Hirden]]. Etter 1945 var den militært område og sete for Den Militære Forskole, Forsvarets Gymnas og [[Hærens Forvaltningsskole]]. I 2005 ble all militær virksomhet på Fredriksten nedlagt.