Redigerer Fredrik Vogt (avsnitt)

=== Forskning ===
Vogt var en kort tid i 1916 tilknyttet NTH som vitenskapelig assistent i «vandbyggning» for professor [[Olav Heggstad]],<ref>[[#Vidunderlig|Knut Endresen :''Vår vidunderlige vannkraft side 88.]]</ref> og i 1922 begynte hans vitenskapelige karriere som assistent i mekanikk.<ref name="NBL132" />

I 1924 avla Vogt doktorgraden ved NTH med en avhandling som hadde tittelen ''Berechnung und Konstruktion des Wasserschlosses'', som på norsk blir ''Beregning og konstruksjon av svingekamre''. Svingekamre er en viktig komponent i et vannkraftverk. Det er et vannfylt kammer (tank med forbindelse mot friluft) plassert mellom den horisontale tilløpstunnelen fra inntaksdammen og starten på selve trykksjakten (eller rørene) ned til kraftstasjonen. Hensikten med svingekammeret er som navnet sier å ta opp svingninger i vannmassene ved endringer av vannturbinens pådrag. Dette for å forhindre store trykksvingninger til turbinen, som igjen leder til elektriske pendlinger i kraftnettet.

Vogt stilte opp fem alternative løsninger. I doktorgraden ga han en generell analyse av alternativene og sammenfattet dem i beregnings- og konstruksjonregler. Analysen dreide seg om strømningsteoretiske forhold der vannhastighet, friksjon, tverrsnitt, belastningsendringer og turbinregulering spilte inn. Problemstillingen og løsningen på denne ville kunne gi store besparelser fordi svingekamre svært ofte er innsprengt i fjell. O mindre volum utsprengt fjell ble en del av løsningen for et optimalt fungerende svingekammer ville dette være økonomisk gunstig. Vogt fant løsninger på denne optimaliseringen og hans doktorgrad ble oversatt til tysk og utgitt som bok i Tyskland.<ref>[[#Vidunderlig|Knut Endresen :''Vår vidunderlige vannkraft side 88-90.]]</ref>

[[Fil:Norges Tekniske Høgskole (ca. 1912) (7772557292).jpg|mini|Oppstilling utenfor hovedbygningen til NTH i 1912. {{Byline|Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen}}]]

Fra 1924 til 1927 var han vikar for professoratet i mekanikk, og fikk tittelen høiskolestipendiat for studieåret 1927/1928. Han fikk permisjon fra NTH for å ta et studieopphold i USA hvor han vesentlig arbeidet ved U.S. [[Bureau of Reclamation]] i Colorado.<ref name="NBL132" /> Her ledet han et forskningsprosjekt for å finne sammenhengen mellom modellforsøk og beregninger for hvelvdemninger. Dette skjedde ved å gjøre målinger på en nedskalert demning i et laboratorium. Med arbeidet fikk en større forståelse av spenningsfordelingen i denne typer konstruksjoner. Resultatene fra prosjektet fikk betydning for konstruksjonen av  [[Hooverdammen|Boulder dam]] i [[Coloradoelven]] som til da var verdens høyeste dam. Vogt publiserte en del av sine resultater i en avhandling med tittel: ''Über  die Berechnung der Fundamentdeformation''.<ref>[[#Vidunderlig|Knut Endresen :''Vår vidunderlige vannkraft'' side 90-91.]]</ref>

Da han vendte tilbake til NTH fikk han et dosentur i bygningsstatikk for studieåret 1929/1930. Den 1. januar 1930 ble han utnevnt til dosent,<ref name="NBL132" /> men han hadde få utsikter til noe professorat da han fikk denne vitenskapelig stillingen. Bare to professorstillinger ville vært relevante, nemlig i vassbygging og i mekanikk. Disse professoratene hadde henholdsvis Olav Heggstad som var 53 år og Hans Henrik Rode som var 45 år. Omstendighetene førte til at Rode døde i en ulykke, dermed måtte en se seg om etter en ny kandidat, og Vogt kom i søkelyset.<ref>[[#Vidunderlig|Knut Endresen :''Vår vidunderlige vannkraft'' side 92.]]</ref>