Redigerer Fredrik II av Det tysk-romerske rike (avsnitt)

=== Keiser===
Fredrik ble kronet til romersk keiser i 1220. Han la seg ofte ut med pavedømmet og ble [[bannlysning|bannlyst]] ikke mindre enn fire ganger. Det gikk så langt at [[Gregorius IX|pave Gregor 9.]] kalte ham en [[antikrist]].<ref>[https://www.holyromanempireassociation.com/holy-roman-emperor-frederick-ii.html ''Holy Roman emperor Frederick II]</ref> Av samtidige arabiske kronikører beskrives han nærmest som [[ateist]]. Etter sigende skrev han boken ''De tribus impostoribus'' («de tre svindlerne») om [[Moses]], [[Jesus]] og [[Muhammed]], og ble derfor utpekt som «endetidskeiseren». 

Under sin bannlysning foretok Fredrik likevel et korstog og erobret [[Jerusalem]] i [[1229]]. Korstoget foregikk uten kamp, og Fredrik fikk Jerusalem gjennom en avtale med Mohammad al-Kamil Ibn al-Adil, konge av [[Egypt]] og bror av [[Saladin]], som han fra tidligere hadde gode relasjoner til. Fredrik ble forsont med paven i [[1230]], men på ny bannlyst i [[1237]] etter å ha beseiret Det andre lombardiske forbundet. Han kjempet for å styrke keisermakten mot kirken og de norditalienske statene. 

Det utskårne hodet som pryder [[Bryggen i Bergen|Svensgården på Bryggen]] i [[Bergen]], har vært utpekt som en sannsynlig gave fra ham til den norske kongen [[Håkon Håkonsson]] og donert til [[Kristkirken i Bergen]], men overført til [[Bryggen i Bergen|Bryggen]] da kirken brant ned.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425208 «Svensgården», ''Bergen byleksikon]</ref>

Fredrik var kjent som en svært kunnskapsrik mann, interessert i [[naturvitenskap]], og han behersket [[latin]], [[gresk]] og [[arabisk]]. [[Hoff]]et hans i [[Palermo]] var et midtpunkt for dannelse og kunnskap.  

Da han døde, jublet de italienske [[fransiskaner]]ne og pavens tilhengere over at antikrist hadde forlatt denne verden. Men i Tyskland sørget mange, også de tyske fransiskanerne, over at mannen de hadde satt sin lit til som kristenhetens redningsmann, var borte.<ref>Jan Ingar Thon: «Antikrist» i ''Dommedag!'' (s. 110), forlaget Humanist, Oslo 2008, ISBN 978-82-92-62248-3</ref>

Etter Fredriks død ble alle tronarvingene drept av hans fiender, og det tysk-romerske riket var uten keiser i 23 år. Keisermakten skulle aldri igjen få den samme stillingen verken i Tyskland eller [[Italia]].