Redigerer
Frederik VI av Danmark og Norge
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Englandskrigene == [[Fil:Fiedrichvidenmark.jpg|thumb|left|Frederik VI, F.C. Grøger, 1808, [[Rosenborg slott]]]] For ikke å bli dratt inn i den fransk-britiske storkonflikten, sluttet Danmark-Norge seg i 1800 til det [[Sverige|svensk]]-[[Russland|russisk]]-[[Preussen|prøyssiske]] nøytralitetsforbundet. Da den danske regjeringen nektet å gå ut av forbundet, [[Angrepet på Københavns red|angrep engelskmennene]] under ledelse av viseadmiral [[Horatio Nelson]] i [[1801]] den danske flåten på Reden utenfor [[København]]. Kronprinsen fulgte slaget fra et rom i 9. etasje i [[Vestindisk Pakhus (København)|Vestindisk pakkhus]] ved [[Amalienborg]] – rommet står der ennå som da pakkhuset ble bygget i 1781. Med store tap ødela Nelson en stor del av de danske skipene – flere av de engelske gikk på grunn i det vanskelige farvannet mellom [[Middelgrunden]] og [[Refshaleøen]].<ref>Dirckinck-Holmfeld: ''På sporet af København'' (s.122-23)</ref> Da admiral [[Hyde Parker (1739–1807)|Hyde Parker]] ga Nelson signal om å innstille kampen, satte han som kjent kikkerten for det blinde øyet og fortsatte. Nelson sendte en forhandler i land med brev til kronprins Frederik. Da han truet med at de erobrede danske skipene skulle brennes med mannskapet om bord, ga kronprinsen etter for de britiske kravene og innstilte skytingen. I [[1804]] ble [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]] keiser av [[Frankrike]], og i de følgende årene erobret han størsteparten av det europeiske fastlandet. Tilbake var stort sett kun Storbritannia og Russland. I [[1807]] stod Napoleons hær tett ved Russlands grense, og tsar [[Aleksander I av Russland|Aleksander I]] følte seg tvunget til å inngå en fredsavtale med Frankrike. Tsaren måtte nå love å utvide den franske fastlandssperringen, slik at den også omfattet Sverige og Danmark, slik at danske farvann var sperret for britene. England sendte straks en flåte inn i [[Øresund]], med krav om at Danmark-Norge enten allierte seg med Storbritannia eller utleverte den dansk-norske flåten. Frederik var i [[Holstein]]. Han returnerte til København, men dro dagen etter tilbake til Holstein uten å svare britene. De sjøsatte nå tropper ved Vedbæk og nord for [[Køge]]. I tillegg bombet de København. Etter tre døgns bombardement, hvor [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue Kirke]] mistet sitt spir, kapitulerte hovedstaden. Danmark-Norge ble tvunget til å gå med på kravet om utlevering av flåten til britene. Disse dro sin vei i oktober, hvoretter Frederik erklærte England krig. Dette medførte at han inngikk et forbund med Frankrike som skulle vise seg å bli skjebnesvangert og føre til tapet av Norge til Sverige seks år senere.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon