Redigerer Frederik VII av Danmark (avsnitt)

== Treårskrigen == 
{{Utdypende artikkel|Første slesvigske krig}}
[[Fil:Frederik VII af August Schiøtt.jpg|thumb|left|Frederik VII av Heinrich August Georg Schiøtt]]
Rundt [[1830]] hadde det oppstått en tysk bevegelse, som dels ønsket en fri forfatning for Slesvig og Holsten, dels at Slesvig (som var et dansk [[len]]) skulle med i Det tyske forbund, slik Holsten og [[Lauenburg]] allerede var, og danne forbundsstaten Slesvig-Holsten med grenser ved [[Kongeå]] og [[Elben]]. Dette var stikk i strid med den danske nasjonale bevegelsens holdninger. De danske nasjonalliberale ville avskaffe hertugdømmet og få Slesvig innlemmet i kongeriket, dvs. [[Jylland]]s sydgrense skulle være [[Eider]]. Språkgrensen mellom tysk og dansk gikk gjennom Slesvig. Den danske regjering slo fast at Slesvig under alle omstendigheter skulle forbli dansk, mens Holsten var velkommen til å tre ut av riksfellesskapet og bli et  selvstendig medlem av Det tyske Forbund. Den 23. mars 1848 gjorde de tyskvennlige slesvig-holstenerne opprør mot den nye danske regjeringen og dannet sin egen regjering i Kiel. Dette resulterte i den såkalte [[Første slesvigske krig|treårskrigen]], hvor det i første omgang lykkes den danske hær å besette Slesvig igjen ned til Eider. 

Krigen sluttet med dansk militær seier, men politisk status quo. Danskene måtte oppgi parolen «Danmark til Ejderen» (Danmark til Eider) og i 1855 innføre en konservativ [[Fellesforfatningen|helstatsforfatning]] for kongeriket Danmark, [[Hertugdømmet Slesvig|Slesvig]] og [[Holsten]]. Men tre år senere erklærte den holsteinske stenderforsamlingen og [[Det tyske forbund]] den ugyldig, fordi den var i strid med de internasjonale avtaler, som Danmark hadde skrevet under på etter treårskrigens avslutning. [[Preussen]] støttet tanken om Slesvig og Holstens innlemmelse i Det tyske forbund, mens Danmark ønsket å innlemme Slesvig i kongeriket. I 1863 skulle den nasjonalliberale [[Novemberforfatningen|novemberforfatning]]en avløse helstatsforfatningen av 1855. Kongen døde imidlertid, innen han rakk å underskrive den nye forfatningen.