Redigerer Franz Stangl (avsnitt)

=== Konsentrasjonsleirleder ===
I [[1942]] ble han overført til [[Polen]] som ansatt i [[Aksjon Reinhardt]], der han arbeidet under [[SS]]-general [[Odilo Globocnik]] som hadde ansvar for [[tilintetgjørelsesleir]]ene [[Chelmno]], [[Belzec]], [[Treblinka]] og Sobibor. Stangl ble kommandant i Sobibor fra [[Mars (måned)|mars]] eller april [[1942]] til [[september]] [[1942]]. Han var siden kommandant i Treblinka fra [[september]] [[1942]] til [[august]] [[1943]]. I Treblinka overtok han etter [[Irmfried Eberl]] som tok mot flere jøder enn han klarte å avlive. Globocnik irettesatte Eberl for at han tok 5000 fanger daglig men bare klare å kvitte seg med 2000. Stangl skapte orden og tempo i leiren, og fikk opp drapstempoet i Treblinka. Han utvidet gasskammeret og erstattet gassforsyningen fra en gammel dieselmotor med motoren fra en sovjetisk [[T-34]] stridsvogn. Stangl fikk satt opp en etterligning av en virkelig jernbanestasjon på ankomstrampen med falske skilt og klokke som alltid viste klokken 3. Han fikk hengt opp et forheng fra en synagoge ved inngangen til gasskammeret; forhenget hadde teksten «dette er porten de rettferdige går gjennom» på hebraisk. I januar 1944 bad Globocnik [[Himmler]] om å belønne Stangl med [[Jernkorset]], da han hadde vært «den dyktigste leirkommandanten i Polen» og på grunn av den følelsesmessige belastningen (tysk: ''seelische Belastung'') med jobben. Etter opprør i Treblinka i august 1943 ble Stangl overført til Adriaterhavskysten der han skulle bekjempe partisaner i Jugoslavia.<ref>Gitta Sereny: ''Into that Darkness'' (s. 11-12), Random House, 1995, ISBN 0-7126-7447-0</ref><ref name="Spiegel1967" /><ref name=":0" />

Stangl fikk slutt på praksisen med å la nakne jødiske kvinner danse på bordene til glede for Eberl og hans mannskap. Stangl var ganske streng mot slike utskeielser som han mente forstyrret oppdraget med å drepe flest mulig av jødene kort tid etter ankomst med tog.<ref>Michael Burleigh (1994): ''Death and Deliverance: “Euthanasia” in Germany c. 1900–1945.'' Cambridge and New York: Cambridge University Press. </ref>

SS-leder [[Heinrich Himmler]] besøkte Treblinka og var gjennom et kikkhull tilskuer til dødsprosessen i gasskammeret. På dette tidspunktet 700.000 blitt avlivet i Treblinka.<ref name=":0" />

Som nykommer i Polen ble Stangl først sendt til Belzec for å motta instruksjoner fra [[Christian Wirth]]. Stangl beskrev leiren slik: «Jeg dro dit med bil. Først kom man til jernbanestasjonen på venstre side av veien. Leiren var på samme siden, men opp en bakke. Lukten...å Gud, lukten. Den var overalt. Wirth var ikke på kontoret. De sa han var oppe i leiren.» Dit gikk Stangl. Den ene massegraven var overfylt, og forråtnelsen skjedde så raskt at de døde ble skjøvet over kanten og rullet nedoverbakke. Her underrettet Wirth ham om hva hans arbeid i Sobibor skulle bestå i. Stangl hevder at han sa at noe slikt maktet han ikke. Han dro likevel til Sobibor og bistod med byggearbeidene der. Også Wirth kom dit, men overså angivelig Stangl og konsentrerte seg om å få gasskamrene bygget ferdig. Ifølge Stangl dukket Wirth plutselig opp og forlangte å få teste ut gasskamrene på de 25 jødiske bygningsarbeiderne. Med pisk drev han dem inn i bygningen, fikk dem gasset og raste over at dørene ikke sluttet tett. Så dro han. Stangl var nå kommandant.<ref>Gitta Sereny: ''Into that Darkness'' (s. 111-14)</ref>

Stanislaw Smajzner kom til Sobibor som fjortenåring og overlevde. Etter krigen fortalte ham om Stangl: «Jeg så ham aldri skade noen. Det spesielle med ham var hans arroganse. Og hans åpenlyse glede over arbeidet og posisjonen han hadde. Ingen av de andre – selv om de på ulike vis var så mye verre enn ham – viste dette i samme grad. Han hadde dette evige smilet... Nei, jeg tror ikke det var et nervøst smil. Han var rett og slett lykkelig.»<ref>Gitta Sereny: ''Into that Darkness'' (s. 131)</ref>