Redigerer Frants Kaas (avsnitt)

=== Sosiale relasjoner mellom elitene ===
Samme år som Kaas slo seg ned i Bodø, ble sønnen døpt i kirken der. [[Fadder]]e var [[lagmann]] Jørgen Henriksen Staur og herr Arne som var sogneprest i [[Steigen]], videre Anders Karre som var fogd i [[Lofoten]], Jens Durup, [[Borgerbrev|borger]] på [[Selvær]] og presten på [[Rødøy]], Maurits Madssøn Rasch. Dette var samfunnets øverste elite som Kaas samlet rundt seg, flere med opprinnelse fra Danmark. Noen av familiene var forbundet med hverandre via giftemål, slik at det var knyttet mange forbindelser mellom dem. Kaas representerte danske adelsfamilier som i løpet av 1600-tallet helt overtok styringen i Norge, etter at de gamle norske adelsfamiliene fra middelalderen i løpet av 1500-tallet hadde mistet innflytelse.<ref name=EAHA2223>[[#EAHA|Elstad og Hutchinson: ''I amtmandens dager'' side 22–23.]]</ref>

Den 4. september 1625 var Kaas vert for et stort bryllup på Bodegård, da hans svigerinne Ellen Clausdatter Hundermark giftet seg med den skotske adelsmannen John Cunningham, lensherre i Finnmark. Dette samlet mange personer med maktposisjoner i samtiden, og var en stor hendelse som viste Bodøgård som et maktsentrum så lenge lensadelen eksisterte.<ref name=G563/>

Et annet typisk trekk ved utviklingen på 1600-tallet var at Kaas, som andre lensherrer, tok med seg til Norge personer som allerede var i hans tjeneste i Danmark. Ved behov for nye tjenestemenn ble disse rekruttert blant dansker som allerede hadde slått seg ned i Norge. Dermed var det danske lensherrer, fogder, sorenskrivere og prester som kom til å dominere administrasjonen av samfunnet. Disse hadde liten interesse og kunnskap om norske forhold.<ref name=EAHA7778/>