Redigerer Fransk Indokina (avsnitt)

=== Motstand ===
Den franske overhøyheten møtte sterk motstand fra forskjellige nivåer i samfunnet, også fra [[Nguyễn-dynastiet]]s herskere. Flere var aktive i anti-fransk motstandsarbeid. Keiser [[Hàm Nghi]] var bare i tenårene da han forlot det keiserlige palass i [[Huế]] i [[1885]] og startet motstandsbevegelsen Cần Vương («Redd kongen»). Han ble tatt i [[1888]] og sendt i eksil i [[Algerie|Fransk Algerie]]. Senere ble også keiserne [[Thành Thái]] ([[1907]]) og sønnen [[Duy Tân]] ([[1916]]) sendt i eksil til  den franske øya [[Réunion]] i [[Indiahavet]] 800 km øst for [[Madagaskar]] på grunn av anti-fransk motstandsarbeid.

Motstandarbeidet hadde forskjellige retninger; i [[1905]] startet Phan Chu Trinh en fredelig, ikke-voldelig moderniseringsbevegelse med sikte på å frigjøre Vietnam ved å høyne utdannelsesnivået i befolkningen, modernisering av samfunnet og appellere til Frankrikes demokratiske prinsipper. Etter at keiserdømmet i Kina falt i [[1912]] og etter [[den russiske revolusjon]]en i [[1917]], skjedde det både en radikalisering i den vietnamesiske motstanden og den franske undertrykkelsen av motstanden ble enda sterkere.

Politiske partier som Việt Nam Quốc Dân Đảng, et sosialistisk, revolusjonært parti, ble stiftet i midten av [[1920-årene]] av [[intellektuell]]e i Hanoi. Etter at disse ledet et opprør i [[Tonkin]], ble ledelsen henrettet ved [[giljotin]]ering. Ulike [[kommunisme|kommunistiske]] grupperinger ble dannet på samme tid, og i [[1930]] ble disse slått sammen til [[Det vietnamesiske kommunistparti|Đảng Cộng sản Việt Nam]] («Vietnams kommunistiske parti») i Hongkong, under ledelse av [[Hồ Chí Minh]].