Redigerer Frankfurtparlamentet (avsnitt)

==Sammensetningen av parlamentet==
[[Fil:Frankfurt Paulskirche Tafel.JPG|thumb|upright|Minnetavle utenfor [[Paulskirche (Frankfurt)|Pauluskirken]]]]
I samtiden ble Frankfurtparlamentet ofte omtalt som «Professorparlamentet» ([[tysk]]: «Professorenparlament»), selv om denne betegnelsen ikke er helt presis. Av de 330 delegatene var det 49 universitetsprofessorer. Den største gruppen av akademikere var de over 200 juristene. Dessuten møtte 40 rektorer og lærere, 35 forfattere og journalister, 30 forretningsfolk, 26 geistlige og 12 leger. Det var ikke skjevheter i valgsystemet som førte til den store overvekten av akademikere i forsamlingen, men heller den høye sosiale statusen universitetsutdannede hadde i Tyskland på den tiden.<ref>Kitchen, side 79</ref>

Flertallet av delegatene var moderate liberalere. Kompromissløse konservative som [[Otto von Bismarck]], Hermann Wagener og Leopold von Gerlach deltok ikke, høyrefløyen i parlamentet besto derfor av relativt sett progressive konservative som Georg von Vincke, Maximilian von Schwerin-Putzar og [[Joseph von Radowitz]].

Venstresiden var like svak som høyresiden. Ledende radikale delegater som Friedrich Kapp og Saul Buchsweiler ble sett ned på av den moderate majoriteten. Disse måtte gå så langt som å droppe fanesaken sin &ndash; republikken &ndash; for å bli respektert.

Liberale krefter kom til å dominere. Disse organiserte seg i flere fraksjoner, blant annet «Kasino», «Landsberg», «Augsburger Hof» og «Württemberger Hof». På tross av religiøse forskjeller og divergerende økonomiske interesser var flertallet av de moderate tilknyttet en av disse fløyene. Fraksjoneringen på venstresiden og høyresidens fåfengte kamp mot konstitusjonalismen førte til at de moderate liberale fikk flertallet. De moderate samlet seg rundt kampen mot høyresidens forsøk på å stoppe revolusjonen og på venstresidens forsøk på å utvide den.