Redigerer Francisco Suárez (avsnitt)

=== Rettsfilosofi ===
Suárez fremste innsats var med hans arbeidet om [[naturrett]], hans synspunkter vedrørende [[positiv rett]], og [[monark]]ens status. I sitt omfattende verk ''Tractatus de legibus ac Deo legislatore'', foregriper han i vissy monn [[Hugo Grotius]] og [[Samuel Pufendorf]] ved å oppsette en sentral distinkdjon mellom naturrett og [[folkerett]]; sistnevnte så han som bestående av sedvaner. Skjønt hans metode gjennomgående er skolastisk betrer han samme land som Grotius, som senere talar om ham med stor respekt. Hans primære standpunkt er at all loggivning såvel som all myndighetsutøvelse, kommer fra [[Gud]], og at hver rettskildes autoritet har utspring fra Gud. Suárez går imot den patriarkale teori om regjering og om regenten som [[monark av Guds nåde]], noe som var en populær teori i samtidens [[England]] og tildels også på kontinentet. Han argumenterte emot den slags [[kontraktualisme]] som var dominerende hos de tidlig-moderne politiske filosofer som [[Thomas Hobbes]] og [[John Locke]], men samtidig genlyder noen av de mer frihetlige lockeanske kontraktsteorier også hos Suárez.

Menneskenes natur, mente Suárez, har Gud gitt dem i form av en sosial natur, og til dette hører evnen til å stifte lover. Når et politisk samfunn innrettes, konstitueres dets natur av menneskene som utfører dette, mennesker som overlater sin naturlige lovstiftende evne til en hersker. Ettersom de gav herskeren denne makt har de rett til å ta tilbake makten, å gå til opprør mot herskeren — men bare hvis herskeren behandler dem ille, og de må da agere med måte og rettferd. I særdeleshet har folket bundet seg til å unnlate å myrde sin hersker, hvor tyrannisk han enn måtte ha blitt. Om en regjering har påtvunget folket dets styrelse, har folket på den andre side ikke bare rett til å forsvare seg ved å gå til opprør, de er berettigede til å myrde den tyranniske herskeren.

Tilskyndet av [[pave Paul V]] skrev Suárez i [[1613]] en avhandling med en dedikasjon til de kristne fyrster i Europa, med tittel ''Defensio catholicae fidei contra anglicanae sectae errores''. Den rettet seg mot de troskapseder som [[Jakob I av England]] krevde av sine undersåtter. På Jakobs befaling ble skriftet brent av bøddelen, og lesning av den erklært å være [[majestetsforbrytelse]] og [[landsforræderi]]. Med dette og foregående verker gir Suárez det tydeligste uttrykket i sin samtid for [[folkesuverenitetsprinsippet]].