Redigerer
Francesco Cavalli
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Strid i Paris === [[Fil:Photo_Boumier_3_004_Tuileries.jpg|mini|upright=1.2|[[Palais des Tuileries]] med Louvre i bakgrunnen, stikk ca 1857]] På kardinal [[Jules Raymond Mazarin|Mazarins]] «invitasjon» reiste Cavalli til Paris i april 1660 for å oppføre operaer i anledning bryllupet til kong [[Ludvig XIV av Frankrike]] og [[Maria Theresia av Spania]]. Cavalli, som ikke var frisk, reiste motstrebende og kun på grunn av Mazarins politiske påtrykk. Oppholdet ble en stor nedtur for den seiersvante komponisten. Protegéen Mazarin døde etter at Cavalli var ankommet Paris, i tillegg kom oppføringsproblemer eller intriger hovedsakelig initiert av kongen og satt ut i livet av ballettkomponisten [[Jean-Baptiste Lully]].<ref>R. Leppard, CD-hefte til «''La Calisto''», Decca 1972.</ref> Resultatet ble at operaen Cavalli komponerte i anledning bryllupet, ''Ercole amante'' («Den forelskede Herkules»), ikke ble ferdig i tide. Siden det nye teateret i [[Palais des Tuileries|Tuileriene]] ikke var ferdig, ble Cavallis suksessopera ''Xerse'' oppført i [[Louvre]]s kunstgalleri. ''Xerse'' ble utstyrt med en fransk [[ouverture]] og korene ble erstattet med balletter med musikk av Lully. Lullys bidrag fikk all oppmerksomhet og Cavallis italienske opera gikk helt upåaktet hen; han ble ikke en gang nevnt som komponist. Ett og et halvt år senere ble ''Ercole Amante'' oppført i ''Palais des Tuileries''. Framføringen varte i seks timer og innimellom ble det spist og danset til [[Jean-Baptiste Lully]]s balletter, minst 21 i tallet<ref>[[Manfred Bukofzer|Bukofzer, Manfred]], ''Music in the Baroque Era''. New York: W.W. Norton & Co. 1947, s. 148-149. ISBN 0-393-09745-5</ref> Oppføringen ble en av de mest minneverdige hendelser i musikkhistorien da [[Ludvig XIV av Frankrike]] danset i siste akt av ''Ballett Royal des sept Planetes'', først som Mars, deretter som Pluto og tilslutt som Solen. Mens kongen opptrådte messet hoffet «lenge leve Solkongen», og med det fikk kongen sitt kjente tilnavn. Lullys balletter ble bejublet, men Cavallis opera fikk en svært reservert mottakelse, delvis fordi den var på italiensk språk og kanskje fordi en [[kastratsanger]] opptrådte.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon