Redigerer Framtiden i våre hender (avsnitt)

==Publikasjoner og rapporter==
Helt siden 1990-tallet har ''Framtiden i Våre Hender'' satt fokus på dagsaktuelle politiske saker gjennom publisering av en rekke rapporter. Disse rapportene ble ofte omtalt i media. I tillegg til enkeltrapporter begynte det også å komme årlige statusrapporter.

På begynnelsen av 1990-tallet kom to rapporter som henvendte seg til samferdselsektoren. I 1990 kom en rapport som fremhevet hydrogen som et miljøvennlig alternativ til bensin og diesel,<ref name="NTB 1990">«Hydrogen mulig alternativ til forurensende drivstoff». ''NTB'', 10.01.1990</ref> og i 1991 kom en  rapport der organisasjonen argumenterte for en langsommere utskifting av bilparken.<ref name="Aftenposten 1991">Kluge, L. «- Nye biler skader miljøet». ''Aftenposten Aften'', 19.11.1991, side 2</ref> Senere kom rapporter som aktualiserte internasjonale politiske spørsmål. I 1992 utga organisasjonen en rapport der de kritiserte GATT-forhandlingene og de negative aspektene ved en mulig økt mat-import.<ref name="Aftenposten 1992b">Mathismoen, O. «- Usolidarisk GATTkritikk». ''Aftenposten Morgen'', 07.01.1992, side 9</ref> I 1993 kom første utgave av ''I-hjelpen'', en rapport som problematiserte Norges fordel av å handle med U-land i en situasjon der råvareprisene var fallende. Rapporten var laget av forsker Jon Hille, på oppdrag fra FIVH,<ref name="FIVH 1993">Hille, John (1993) «I-hjelpen - om de fattiges bistand til de rike». Oslo:  Framtiden i våre hender, 71 s.</ref><ref name="Aftenposten 1993">Løvik, O.A. «Milliardgevinst på uland». ''Aftenposten Morgen'', 12.01.1993, side 27</ref> og skulle vise seg å bli en årlig rapport.<ref name="Klassekampen 2005">Klassekampen redaksjon (Mandag 17. januar 2005) «Norge får i-hjelp». klassekampen.no, besøkt 21.09.2018</ref><ref name="NRK  2007">NTB. (30.12.2007) «Rekordstor «i-hjelp» i 2006». nrk.no, besøkt 24.09.2018</ref>

I 1995 etablerte organisasjonen den årlige rapporten ''Økologisk Utsyn''.<ref name="Dagbladet 1999">Ellingsen; Gjeruldsen; Hagen; Sarastuen og Vassnes. «Kjøpefesten: Nå shopper vi som gale». ''Dagbladet'', 17.07.1999, side 19</ref> Samme år satte organisasjonen fokus på "det klassiske naturvernet" og kom med en uoffisiell rangering av innsatsen på området. I rapporten, som var laget Steinar Johannessen på oppdrag fra FIVH, kom Norge på en andreplass blant OECD-landene. Hovedkonklusjonen i rapporten var at fattige land vernet mest.<ref name="Aftenposten 1995">Spence, T. «Naturvern i rike land: Norge nest best». ''Aftenposten Morgen'', 27.12.1995, side 18</ref> I 1996 var dagsorden på nytt rettet mot internasjonal handel og råvarepriser. I en rapport problematiserte organisasjonen en handelssituasjon der Norge lå an til å tjene mye penger på import fra fattige land.<ref name="NTB 1996">«Norge tjener milliarder på U-landsvarer». ''NTB'', 29.01.1996</ref> I 1998 var budskapet i FIVH-rapporten at den økonomiske veksten i Norge ikke medførte et mer miljøvennlig forbruk,<ref name="Aftenposten 1998">Olaussen, L.M. «Ny FIVH-rapport om nordmenn: Kjøper miljøfiendtlig luksus». ''Aftenposten Morgen'', 10.07.1998</ref> og i 1999 omtalte organisasjonen den norske forbruksveksten i lys av den årlige tilstandsrapporten ''Økologisk Utsyn''.<ref name="Dagbladet 1999"/>

I 2000 kom en rapport som hevdet at Norge lå på etterskudd i forhold til de internasjonale avtalene de hadde signert på miljøområdet.<ref name="VG 2000">NTB. (16 November. 2000) «Langt igjen til Norges miljømål». vg.no, besøkt 05.10.2018</ref> På starten av det nye tiåret begynte det også å komme rapporter fra ''Framtiden i våre henders forskningsinstitutt''. Dette var rapporter som i all hovedsak problematiserte aspekter ved forbrukersamfunnet.<ref name="Aftenposten 2000"/><ref name="Dagbladet 2001"/> Men også miljøvern stod på agendaen. I rapporten ''Miljøtrusler og døve ører'' (2001) argumenterte organisasjonen for at miljøkatastrofer kunne vært unngått hvis man hadde lyttet til advarsler og relevant kunnskap.<ref name="Klassekampen 2001">Schou, L. «Miljøkatastrofer kunne vært unngått». ''Klassekampen Morgen'', 18.08.2001</ref>

Deretter fulgte flere rapporter som satte fokus på spisevaner, matproduksjon og forbruk. Både i 2002 og 2005 kom det rapporter som argumenterte for et redusert kjøttforbruk.<ref name="Dagsavisen 2002">Sandberg, T. «Vil ha dyrere kjøtt». ''Dagsavisen Morgen'', 15.09.2002, side 11</ref><ref name="Aftenposten 2005b">Diesen, T. «Vegetar-mat best for miljøet». ''Aftenposten Morgen'', 14.10.2005, side 18</ref> Forbruksvekst var et gjennomgående tema for flere rapporter, deriblant den årlige rapporten ''Økologisk Utsyn'' som i 2004 omtalte betydelige forbruksveksten i Norge.<ref name="Dagsavisen 2004">Bang, H.K. «Nordmenn shopper som aldri før». ''Dagsavisen Morgen'', 19.12.2004, side 6</ref> Den årlige rapporten ''I-hjelpen'' fortsatte også å sette politisk dagsorden i det nye tiåret, med sin problematisering av lave råvarepriser og internasjonal handel. En situasjon, som ifølge FIVH, skapte en situasjon der pengestrømmen, på tross av bistand, fortsatte å gå tilbake til I-land.<ref name="Klassekampen 2005"/><ref name="Aftenbladet 2005">NTB. (17. januar 2005) «- Norge får i-hjelp fra fattige land». aftenbladet.no, besøkt 24.09.2018</ref><ref name="Dagsavisen 2005">Iversen, I.A (15. november 2005 ) «Frihandel i våre hender». dagsavisen.no, besøkt 24.09.2018</ref> I 2007 kom en rapport som satte fokus på bruktklær, og som hevdet at eksport av norske bruktklær skapte problemer for den lokale tekstilindustrien i fattige land.<ref name="Aftenposten 2007">Dregelid, S. (14. juli 2007) «Vi vil produsere selv!» aftenposten.no, besøkt 05.10.2018</ref> Noe av den samme problematikken ble videreført i en senere rapport, fra 2010, som satte fokus på rettigheter hos arbeidere i den asiatiske tekstilbransjen, spesielt knyttet til begrepet «levelønn».<ref name="Aftenposten 2010b">Haugnes, G.M.  (17. oktober 2010) «De har bare råd til mat». aftenposten.no, besøkt 15.09.2018</ref>  Et tema som skulle vise seg å ble en viktig sak for FIVH i årene som kom.<ref name="Aftenposten 2014"/>

I 2014 kom en rapport som problematiserte kortreist mat i forhold til miljøgevinst. Som i tidligere rapporter argumenterte FIVH for en reduksjon i forbruket av kjøtt til fordel for et mer plantebasert kosthold.<ref name="Dagbladet 2014">Njarga, B.B. (9. november 2014) «Bortkastet med kortreist mat»? dagbladet.no, besøkt 29.09.2018</ref> Bærekraftig matproduksjon var også tema for en rapport som kom sommeren 2017.<ref name="VG 2017">Kroken, E.T. (6. juni 2017) «Ny rapport: Spis reker og jordbær med god miljøsamvittighet». vg.no, besøkt 26.09.2018</ref> Senere, samme år, kom en rapport som påpekte hvordan økningen i Nordmenns reiseaktivitet ikke var forenlig med de politiske målene som var satt for den norske samferdselssektoren med hensyn til reduksjon av klimagassutslipp.<ref name="Dagsavisen 2017">Sandberg, T. (2. oktober 2017) «50 ganger rundt ekvator». dagsavisen.no, besøkt 15.09.2018</ref>

=== Magasinet ''Framtiden i våre hender'' ===
Framtiden i våre hender har siden oppstarten gitt ut magasiner og aviser. I starten ga organisasjonen ut avisen ''Ny livsstil'', der Damman var ansvarlig redaktør i oppstarten. ''Ny Livsstil'' skiftet navn til ''Folkevett'' i 1979, <ref name="Dagsavisen 2014"/><ref name="Adresseavisen 2006"/>, og har senere {{når}} skiftet navn til ''Framtiden i våre hender''. Magasinet distribueres både fysisk og digitalt. Det distribueres hovedsakelig til organisasjonens medlemmer, men kan og kjøpes i løssalg.

Magasinet ''Framtiden i våre hender'' utkommer tre ganger i året og har {{Per|2019|lc=yes}} et opplag på {{formatnum:25276}}.<ref>{{Kilde www|url=https://fagpressekatalogen.no/magasiner/0038/|tittel=0038|besøksdato=2024-04-12|språk=no|verk=Fagpressen}}</ref>

=== ''Norwatch'' ===
''Norwatch'' var en nyhetstjeneste som rapporterer om norske selskapers investeringer og handel med utviklingsland. Norwatch undersøkte om norske selskap har to standarder, én for Norge og én for utviklingsland, og om de følgelig opptrer i samsvar med menneskerettighetskrav og krav til [[helse, miljø og sikkerhet]] også i fattige land. Norwatch dekte også saker knyttet til norsk investeringsetikk.

Nettstedet eides av Framtiden i våre hender, men ble drevet som en uavhengig redaksjonell enhet underlagt [[redaktørplakaten]].{{tr}} Norwatch ble etablert i 1995 og ble først utgitt som nyhetsbrev, men i 2003 gikk det over til primært å være en Internettpublikasjon. I tillegg til nettnyhetene hadde Norwatch faste sider i magasinet ''Folkevett'' og utgta rapporter som Norwatch-Tema.

Tjenesten ble lagt ned i 2010 og temaet dekkes av Fremtiden i våre henders øvrige virksomhet.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=NorWatch|url=https://snl.no/NorWatch|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-08-18|språk=no|fornavn=Jens Petter|etternavn=Toldnæs}}</ref>