Redigerer Framekspedisjonen (avsnitt)

== Personell ==
:''[[Fram-ekspedisjonen/Mannskapsliste|Komplett mannskapsliste]] for Framekspedisjonen''
I sitt valg av gruppemedlemmer aktet Amundsen til ulike personlige aspekter, derunder integrering i det sosiale miljøet, suksess i arbeidsområder som var relevant for ekspedisjonen, nysgjerrighet og handlekraft. Følelsene hans endret seg, ifølge Huntford, helt til valget var gjort.<ref name="Huntford(2000)s220" /> I tillegg til en så høy faglig kompetanse som mulig, lang erfaring innen polarforskning, mestring av skigåing og håndtering av hunder, forlangte han at mennene var vant til ensomhet og hardt arbeid utendørs.<ref name="Huntford(2010)s175-76" />
[[Fil:SverreHassel.jpg|miniatyr|upright|Sverre Hassel.{{Byline|Anders Beer Wilse}}]]
Amundsen mottok en rekke søknader. Som nestkommanderende valgte han først [[Ole Engelstad]], en [[kommandørkaptein]] i [[Sjøforsvaret|den norske marinen]]. Under testing av en «mannløftende [[Drage (leketøy)|drage]]» ble han imidlertid truffet av lynet og omkom,<ref name="Luftfartsmuseet" /> og [[Thorvald Nilsen]] ble så valgt som nestkommanderende. [[Olav Bjaaland]] kom ombord etter at han ved en tilfeldighet hadde støtt på Amundsen i [[Lübeck]], og Amundsen hadde antydet noe om en ekspedisjon under en samtale, og at han også gjerne ville delta på en ny ekspedisjon. Siden Bjaaland var en utmerket skiløper og tømrer, tok Amundsen ham med.<ref name="Huntford(2000)s178-79" />

Et annet medlem av ekspedisjonen ble [[Helmer Hanssen]], som hadde fulgt Amundsen under Gjøa-ekspedisjonen og ble med som islos og hundefører. For å ha en god kokk valgte Amundsen [[Adolf Lindstrøm]], som også hadde vært med under Gjøa-ekspedisjonen. Sommeren 1901 lærte han [[Oscar Wisting]] å kjenne, en marineoffiser som jobbet på «Fram» ved verftet i [[Horten]]. Wisting var i virkeligheten ingen god skiløper, og hadde heller ingen erfaring med hunder, men han var tilpasningsdyktig, villig til å lære og pragmatisk gemytt &ndash; Amundsen valgte også menn som kunne underkaste seg ham uten problemer. Som andre islos ansatte han ishavsskipperen Andreas Beck. 

Amundsen nektet å ta med en [[lege]] på ekspedisjonen. Han ville gjerne ha med seg apotekeren Fritz Zapffe, sin fortrolige og agent i Tromsø, men siden han ikke kunne delta, sendte han overstyrmannen Gjertsen og Wisting på kurs i tannbehandling og kirurgi.

Høsten 1908 mottok Amundsen et brev fra Nansen med en anbefaling av [[Hjalmar Johansen]]. Han hadde fulgt med Nansen under hans [[Nansens Fram-ekspedisjon|ekspedisjon]] mot [[Nordpolen]] og var en dyktig hundefører. Johansen hadde imidlertid blitt alkoholiker etter ekspedisjonen med Nansen, og Amundsen fryktet også at den eldre Johansen, som også var en bedre skiløper og veldig ambisiøs, kunne true hans autoritet. Siden Johansen hadde reddet livet til Nansen under deres ekspedisjon, insisterte sistnevnte på at Amundsen måtte ta han med på ekspedisjonen, og Amundsen måtte føye seg.<ref name="Huntford(2010)s177-79" />