Redigerer Forsker (avsnitt)

===Forsker I (forsker med professorkompetanse, sjefsforsker)===
[[File:FFI Kjeller Norway.jpg|thumb|[[Forsvarets forskningsinstitutt]] (FFI), der stillingen ''forsker I'' først ble innført i 1948. Stillingen kalles nå ''sjefsforsker'' ved FFI]]
''Forsker I'', også kalt ''forsker med professorkompetanse'' eller ''sjefsforsker'', internasjonalt ofte kalt ''forskningsprofessor'' eller ''professor'', er toppstillingen i forskerstigen og er faglig og administrativt likeverdig med [[professor]]. Den har idag stillingskode 1183. Stillingen krever [[professorkompetanse]] og forskere på dette nivået er internasjonalt ledende forskere. En forsker I har en faglig ledende funksjon i kraft av sin toppkompetanse og er ofte leder for en forskergruppe. Tittelen er hovedsakelig brukt om de høyeste stillingene i [[instituttsektoren]]. Forskjellen mellom forsker I og professor er primært at stillingene brukes ved forskjellige typer institusjoner, forsker I i instituttsektoren og professor ved universitetene. En forsker I har samme faglige status og gjør mange av de samme arbeidsoppgavene som professorer, unntatt å undervise; til gjengjeld bruker en forsker I mer tid på forskning og forskningsledelse. Det er også relativt vanlig å være både forsker I og professor, gjerne ved å ha en bistilling som [[professor II]] ved et universitet. I ''[[European Framework for Research Careers]]'' tilhører forsker I og professor begge toppkategorien R4 (''leading researcher'').<ref name="Iversen" /> Stillingen forsker I rangerer over [[seniorforsker]] og [[førsteamanuensis]].

Kompetansekravene er fastsatt i Statens personalhåndbok (kapittel 10) som «[[professorkompetanse]] eller forskerkompetanse på professornivå»; kompetansen kan være tilkjent gjennom en professorkompetansebedømmelse etter universitets- og høyskoleloven eller gjennom en forskerbedømmelse som legger nøyaktig de samme kriteriene til grunn.<ref>{{Kilde www|tittel = 10.3.2 Regler for opprykk til forsker kode 1183 |verk=Statens personalhåndbok 2019 |url = https://lovdata.no/dokument/SPH/sph-2019/KAPITTEL_10#KAPITTEL_10|verk = lovdata.no|besøksdato =2019-09-07}}</ref><ref name=":0">[https://lovdata.no/static/SPHPM/pdf/pm-1998-11.pdf Regler for opprykk til forsker kode 1183] Personalmelding i staten, 1998, nr 11.</ref> En betydelig andel av forskere I har fått tilkjent sin professorkompetanse ved et universitet, enten gjennom åpen konkurranse om utlyste professorater der de har blitt bedømt som professorkompetente eller gjennom å ha innehatt professorstilling ved universitet. Ved 1183-bedømmelser i instituttsektoren kan kvalifikasjoner knyttet til forskning og forskningsledelse (f.eks. utvikling og ledelse av forskningsprosjekter) inngå i vurderingen i stedet for undervisningsinstitusjonenes undervisningserfaring, som likeverdig alternativ.

Forskere i denne stillingskoden er stort sett ansatt i instituttsektoren og er nesten alltid fast ansatt. En viktig oppgave for forskere I ved siden av egen forskning er faglig ledelse, herunder ledelse av forskningsprosjekter, forskergrupper og forskningskonsortier, og en ledende rolle i utvikling av nye forskningsprosjekter. Det er vanlig i instituttsektoren at forskere i toppstilling (forsker I) utgjør den faglige ledelsen ved instituttet, i kraft av sine faglige toppstillinger, kompetanse og formelle og uformelle faglige ledelsesoppgaver, og at forskningsmiljøer bygges opp rundt toppforskerne ved instituttet (forskere I). Toppforskerne har normalt betydelig innflytelse i styringen av instituttet, selv om de ikke nødvendigvis innehar formelle lederverv.

Mange forskningsinstitutter har egne [[stipendiat]]er og [[postdoktor]]er, og formell og uformell faglig veiledning av disse er typisk en oppgave for forskere I. Gjennom sin faglige lederrolle (gjerne som leder for forskningsprosjekter og forskergrupper) og toppkompetanse kan forskere I også ha en mer uformell faglig mentorfunksjon for andre yngre forskere. Selv om forskere I ikke har undervisnings''plikt'' på grunn av institusjonens art kan forskere I i noen tilfeller påta seg doktorgradsveiledning eller mer begrensede undervisningsoppdrag normalt på avansert nivå ved eksterne institusjoner. Faglig formidling er også en viktig oppgave. Forskere I deltar ofte som eksperter i offentlige utredninger. For å fremme samarbeid mellom rene forskningsinstitutter og universiteter er det ikke uvanlig at en forsker I har bistilling som [[professor II]] ved et universitet, og motsatt kan en professor i hovedstilling ved et universitet ha bistilling som forsker I ved et forskningsinstitutt. 

Dagens forsker I-stilling har røtter i stillingene forskningssjef og forsker I. Begge stillingene ble innført i det statlige lønnsregulativet rett etter andre verdenskrig som forskerstillinger på professor- eller [[Dosent#Bruk av dosenttittelen i Norge frem til 1985|dosent]]nivå med faglig ledelsesfunksjon. Blant de første institusjonene som brukte stillingene var [[NTH]] og [[Forsvarets forskningsinstitutt]]. Både forskningssjef og forsker I var historisk plassert i [[sjefsregulativet]], som omfattet de øverste lederstillingene i staten, herunder professor, [[ekspedisjonssjef]] og [[general]]sgrader. Frem til 1980-årene var kompetansekravet for forsker I-stilling vanligvis [[Dosent#Bruk av dosenttittelen i Norge frem til 1985|gammel dosentkompetanse]] (som generelt ble definert som forskning som ''minst'' tilsvarte to doktorgrader, som riktignok ofte var mer omfattende på den tiden; den gamle dosentstillingen ble integrert i den nye og bredere professorstillingen i 1985). Stillingen forskningssjef innebar både en faglig og administrativ lederfunksjon, og forutsatte professorkompetanse. I [[Høgskolereformen|Hernesutvalget]]s rapport fra 1988 ble både forsker I og forskningssjef regnet til professorgruppen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Med viten og vilje | isbn = 8258301322 | forlag = Forvaltningstjenestene, Statens trykningskontor | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081704023 | side = }}</ref> I 1996 ble stillingskoden 1183 innført og kvalifikasjonskravene ble fastsatt i Statens personalhåndbok som «professorkompetanse eller forskerkompetanse på professornivå»; koden var tenkt som en faglig videreføring av stillingen forskningssjef, men uten å være automatisk knyttet til administrative lederoppgaver, og som direkte skulle tilsvare professor ved universitetene både faglig og administrativt. Stillingskode 1183 betegnes ved de fleste institusjoner med tittelen ''forsker I'' eller ''forsker med professorkompetanse''. [[SSB]] er alene om å betegne stillingen ''forsker 0''. Noen teknisk og industrielt orienterte institusjoner som f.eks. Forsvarets forskningsinstitutt, [[Norsk Regnesentral]] og [[SINTEF]] har senere tatt i bruk tittelen ''sjefsforsker'' om stillingen.<ref>[https://www.sintef.no/vi-soker-neste-generasjon-problemlosere/karriere-og-utvikling/ Karriere og utvikling], SINTEF</ref>

Tittelen forsker I oversettes normalt som ''Research Professor'' på engelsk<ref>[https://www.nifu.no/en/employees-page/ Employees] {{Wayback|url=https://www.nifu.no/en/employees-page/ |date=20170917225117 }}, [[NIFU]]</ref><ref>[https://www.ntnu.edu/english-matters/english-titles Translations of Norwegian job titles to English], [[NTNU]]</ref> og den tilsvarende stillingen er vanligvis betegnet som dette i engelskspråklige land; i de fleste engelskspråklige land vil stillingen forstås som en professorstilling med arbeidsoppgaver fokusert på forskning snarere enn en egen stillingskategori. I Sverige og Finland er den tilsvarende stillingen offisielt betegnet ''forskningsprofessor'' på svensk og ''tutkimusprofessori'' (med samme betydning) på finsk; i Danmark har stillingen også vært offisielt betegnet forskningsprofessor, men fra 2020 er toppstillingen i forskerstigen betegnet bare ''professor'', og har dermed samme betegnelse som den likeverdige toppstillingen i den kombinerte stigen; stillingen rangerer i Danmark over ''seniorforsker''.<ref name="Danmark2020" /> I 2010-årene tok flere norske institutter, bl.a. [[NUPI]], i bruk ''forskningsprofessor'' som norsk tittel på stillingskode 1183 (forsker I), basert på tittelbruken på engelsk og i de andre nordiske landene; det har også vært foreslått å endre den formelle tittelen til forskningsprofessor for å få samsvar med titlene på engelsk og andre nordiske språk, og fordi det norske tittelsystemet med tall både er en norsk særordning og dårlig forstått utenfor instituttsektoren i Norge; blant annet har [[Akademiet for yngre forskere]] foreslått å endre tittelen forsker I til forskningsprofessor og tittelen dosent til undervisningsprofessor.<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/649e604f99704530915540364192d301/akademiet-for-yngre-forskere.pdf?uid=Akademiet_for_yngre_forskere Høringssvar fra Akademiet for yngre forskere 03.04.2018]</ref><ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-fra-utvalg-om-endring-i-stillingsstrukturen/id2601501/ Høring: Forslag fra utvalg om endring i stillingsstrukturen]</ref> Kunnskapsdepartementet uttalte i 2016 i brev til institusjonene at tittelen ''forskningsprofessor'' ikke kan brukes på norsk for personer som ikke er tilsatt som professor etter universitets- og høgskoleloven, men presiserte samtidig at ''Research Professor'' kan brukes som engelskspråklig oversettelse av tittelen forsker I i tråd med vanlig internasjonal språkbruk.<ref>{{Kilde www|url=https://k1nytt.w.uib.no/2016/09/23/bruk-av-professortittel/|tittel=Bruk av professortittel|besøksdato=2017-11-12|forfattere=|dato=23. september 2016|språk=nb-NO|verk=Nyheter, klinisk institutt 1|forlag=Universitetet i Bergen|sitat=}}</ref> Tittelen professor er en av få titler som er lovbeskyttet i Norge, og kan etter universitets- og høyskoleloven «bare benyttes om stillinger på høyeste vitenskapelige eller kunstneriske nivå ved ''universiteter og høyskoler''» (§ 6-7), mens instituttsektoren bare delvis er en del av universitets- og høyskolesektoren. Ordet professor inngår derimot i de engelskspråklige oversettelsene av flere andre titler, bl.a. førsteamanuensis (''associate professor''), universitetslektor (''assistant professor'') og forsker I (''research professor''). De institusjonene som bruker tittelen sjefsforsker bruker også ''Chief Scientist'' som engelsk tittel.

I 2021 foreslo Stillingsstrukturutvalget å slå sammen forsker I og professor til en felles toppstilling betegnet professor, slik det er i de fleste andre land.<ref name=uhr-stillingsstruktur>[https://www.uhr.no/nyheter/nyheter-fra-uhr/en-helhetlig-stillingsstruktur-i-akademia-rapport-fra-stillingsstrukturutvalget.5739.aspx En helhetlig stillingsstruktur i akademia – rapport fra Stillingsstrukturutvalget]</ref>
{{anchor|Forsker II}}