Redigerer Formannskapslovene (avsnitt)

=== Lovvedtak og sanksjonering ===

Stortinget i 1836 var preget av samme sosiale sammensetning som i 1833. Regjeringen hadde nå fått gjennomarbeidet et nytt forslag om lokalt selvstyre, ved hjelp av en komité av liberale embetsmenn.
Det nye forslaget var langt mindre radikalt enn bondeforslaget fra 1833, men også mer demokratisk enn den tidligere regjeringsproposisjonen: Forholdet mellom statlig og lokal styring var
klarere definert, og ansvaret for en rekke utgifter ble flyttet fra amtet til staten. I tillegg til formannskapet la det nye forslaget opp til at det nå også skulle velges et representantskap i hvert distrikt. 
Amtsformannskapet ble tatt inn igjen og skulle være sammensatt av ordførerne i alle formannskapsdistriktene i amtet.  Dette forslaget ble forelagt som regjeringsproposisjon 1. mars 1836.  Statsminister
Løvenskiold var imot forslaget også i denne formen og tok dissens.  

Stortinget gjorde bare små endringer i forslaget fra regjeringen, selv om enkelte representanter ønsket å gå tilbake til det radikale bondeforslaget fra 1833.  
Det to formannskapslovene ble vedtatt av Stortinget 23. og 24. november 1836.<ref name=SS9>[[#SS|S. Steen: ''Det frie Norge...'']], s.9 </ref>  Regjeringen ga sanksjon på årsdagen for [[Kielfreden]], 14. januar 1837, og lovene ble gjort gjeldende fra 1. januar 1838.

{{sitat|Formandskapslovene betegnede et saa stort fremskridt i hensyn paa folkets politiske udvikling, at de i saa maade næsten kan sidestilles med selve grunnloven. ... Der fandtes paa denne tid neppe nogen europeisk staat, hvor det kommunale selvstyre var saa vel organisert og gjennomført i saa vid udstrækning, som det blev i Norge ved lovene av 1837.|[[Ernst Sars]]<ref name=MIN1>[[#MIN|A. Bergsgård m.fl. : ''Minneskrift...'']], s.1 </ref>  }}