Redigerer Flatbygdmål (avsnitt)

== Inndeling ==
Det er fire grunnleggende grupper av flatbygdmål, som hver igjen kan deles inn i underdialekter. Opplandsk og østerdalsmål samles i blant under navnet ''nordøstlandsk'', mens vikværsk også kalles ''sørøstlandsk''.

* [[Vikværsk]]
** [[Båhuslensk]] (har utviklet seg mot svensk)
** [[Drammensdialekt]]
** [[Vestfoldmål]] (har fått trekk fra telemarksmål)
*** [[Vestfoldmål#Tønsbergmål|Tønsbergmål]] (har fått trekk fra telemarksmål)
*** [[Andebumål]] (særegne trekk fra tønsbergmål)
*** [[Revetalsmål]] (særegne trekk fra tønsbergmål)
*** [[Sør-Numedalsk]]
*** [[Grenlandsk]] (har fått trekk fra telemarksmål)
**** [[Skiensmål]]
**** [[Bamblemål]]
** [[Østfolddialekt]]
*** [[Fredrikstaddialekt]]
*** [[Follodialekt]] (har fått trekk fra oslodialekt)
* [[Midtøstlandsk]]
** [[Oslodialekt]] (ikke full enighet; av enkelte lagt under vikværsk)
** [[Moingmål]]
** [[Eiker-dialekta|Eiker-dialekt]]
** [[Ringeriksmål]]
*** [[Ådalsmål]]
** [[Romeriksmål]]
* [[Opplandsk]]
** [[Hedmarksdialekt]]
*** [[Solørdialekt]]
*** [[Odalsk]]
** [[Lillehammerdialekt]] (har fått trekk fra gudbrandsdalsmål)
** [[Hadelandsdialekt]]
** [[Totendialekt]]
*** [[Gjøviksmål]]
*** [[Ringsakermål]]
* [[Østerdalsmål]]
** [[Nordøsterdalsk]]
** [[Midtøsterdalsk]]
** [[Sørøsterdalsk]]

Som nevnt er grensa mot fjellbygdemåla flytende og i overgangsområder kan dialektene ha drag fra begge grupper. For eksempel heter det i Sigdal ''ikkje'', men ''je'', og i Gausdal ''e'', men også ''vi''. Spesielt nevneverdig er gruppa som av [[Helge Sandøy]] kalles ''nedre døle- og telemål'', som omkring 1900 omfatta dialektene i nedre deler av [[Aust-Telemark]], [[Flesberg kommune]], [[Sigdal]] og [[Krødsherad]] (2000: bare nedre Aust-Telemark). Her mangler den karakteristiske delte hunkjønnsbøyinga i bunden entallsform (det heter altså ''sola'', ikke ''solé'') og flere steder brukes samme pronomen som i flatbygdemåla. [[Eggedal]], som nå utgjør øvre del av Sigdal kommune, var tidligere en selvstendig kommune der delt hunkjønnsbøying var brukt, men ikke nå lenger.

Det går flere dialektgrenser i det østlandske språkområdet, men det skillet mellom fjellbygde- og flatbygdemål er kan hende det mest tydelige. Andre linjer er grensene for dativ og palatalisering, som skiller nord fra sør heller enn øst fra vest. Vokalredusering i bøyingsendinger forekommer også i begge gruppene. Utviklinga av norrøn ''hv-'' til ''kv-'', ''gv-'' eller ''v-'' er særlig komplisert fordelt og tar ikke nødvendigvis omsyn til andre dialektgrenser. Flere målmerker er brukt til å skille de ulike flatbygdemåla fra hverandre, men det er altså ikke slik at målmerkegrensene er forbeholdt flatbygdemåla.

Skillelinjene kompliseres ytterligere av at midtøstlandsken er (og i lang tid har vært) ekspansiv og påvirker tilgrensende dialektområder – ikke bare innen flatbygdemåla, men også fjellbygdemåla. Undersøkelser gjort av Eric Papazian (publisert i 1999) viste for eksempel så store forenklinger i grammatikken i Numedal at numedalsmålet nå ifølge Helge Sandøy ikke lenger kan regnes til fjellbygdemåla.