Redigerer Filtvet (avsnitt)

=== Strandstedet vokser fram på slutten av 1700-tallet ===
Fra 1740-tallet til 1770-tallet var det drift, om enn ikke sammenhengende, i tre [[Norsk bergindustrihistorie|jerngruver]] nær Filtvet. Disse var eid av [[Moss jernverk]], og lå på eller nær Husebykollen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sigfred Loe Eier | utgivelsesår = 1963 | tittel = Hurums historie: Bygdehistorie inntil 1807 | bind = 1 | forlag = Hurum bygdeboknemnd | url = https://www.nb.no/items/d4eb2c20ae066445e11ed25dc2a45207?page=339 | side = 324}}</ref> I samme periode vokste det fram mer bebyggelse ved stranda til gården Østre Ekern. I kildene{{hvilke}} kalles denne tettbebyggelsen for «Bjørnstadstranden», og senere på 1800-tallet for «Filtvetstranden», til tross for at det meste av tettbebyggelsen slett ikke lå på gården Filtvets grunn.

Det første vertshuset på Bjørnstadstranda ble visstnok åpnet for å kunne servere og innkvartere gruvearbeiderne. Men etter hvert opphørte gruvedriften helt. I stedet bosatte en del sjøfolk seg på Filtvet. I 1765 bodde det 18 personer på Bjørnstadstranda, som, i likhet med Holmsbu, ble betegnet som et «strandsted» og en utliggerhavn. Fra 1780-årene var Filtvet også et tollsted under [[Drøbak|Drøbaks tolldistrikt]], med egen bolig for tolleren fra og med 1799.<ref>{{ Kilde bok |forfatter = Sigfred Loe Eier |utgivelsesår = 1963 |tittel = Hurums historie: Bygdehistorie inntil 1807 |bind = 1 |forlag = Hurum bygdeboknemnd | url = https://www.nb.no/items/d4eb2c20ae066445e11ed25dc2a45207?page=337 |side = 323 }}</ref> 

Under folketellingen i 1801 finner vi blant annet én toller, to røyerter, én kjøpmann, to skippere og fem matroser, én skomaker samt én fraktemann på Bjørnstadstranda. I alt bodde det da 104 personer på Bjørnstadstranda, fordelt på 22 husholdninger. Hovedinntrykket folketellingen gir er at dette var et lite samfunn med store sosiale forskjeller, der flere personer omtales som fattige, fattiglemmer, sjuke og sengeliggende eller dagarbeidere. En takstforretning i januar 1803 talte 17 våningshus på stedet, og dette stemmer godt med antallet hus som er inntegnet på et kart fra 1825.<ref>{{ Kilde bok |forfatter= Sigfred Loe Eier |utgivelsesår= 1963 |tittel= Hurums historie: Bygdehistorie inntil 1807 |bind= 1 |forlag= Hurum bygdeboknemnd |url= https://www.nb.no/items/d4eb2c20ae066445e11ed25dc2a45207?page=329 |side= 315 }}</ref>

Utover på 1800-tallet fortsatte sjøfart å være hovedsysselsettingskilde for innbyggerne på det som nå oftere og oftere ble kalt «Filtvetstranden». Folketallet holdt seg stabilt, og tettstedet vokste ikke noe særlig i tidsrommet mellom folketellingene i 1801 og 1865. I 1865 var det 90 innbyggere på Filtvetstranda, fordelt på 22 hus.<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/search/1865/38094?fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&bosted=Filtvedts%2A&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&sort=rel|tittel=Søk etter personer i folketellingen fra 1865 - Digitalarkivet|besøksdato=2020-01-20|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref>