Redigerer Filippo Bernardini (avsnitt)

===Erkebiskop, pavelig diplomat===
Den 13. mars 1933 utnevnte [[pave Pius XI]] ham til titularerkebiskop av ''Antiochia in Pisidia'' og til [[apostolisk delegat]] til [[Australia]]. Prefekten for [[Kongregasjonen for troens utbredelse|Kongregasjonen De Propaganda Fide]], [[Pietro Fumasoni Biondi|Pietro kardinal Fumasoni Biondi]] bispeviet ham den 21. mai samme år; medkonsekrerende var kurieerkebiskopene [[Giuseppe Pizzardo]] og [[Carlo Salotti]].

Pius XI utnevnte ham den 10. oktober 1935 til [[apostolisk nuntius]] til [[Sveits]]. Slik ble han den ledende vatikandiplomaten i det mest sentralt plasserte nøytrale land under [[Andre verdenskrig]] og mens jødeutryddelsene pågikk. Han sendte Vatikanet etterretninger om nazistenes planer mot jødene,<ref>{{cite book| first=Michael |last=Phayer |title=The Catholic Church and the Holocaust 1930-1965 | url=https://archive.org/details/catholicchurchho00phay | url-access=registration | publisher= Indiana University Press |date= 2000 | pages=[https://archive.org/details/catholicchurchho00phay/page/83 83], 87}}</ref> og ettersom viktige jødiske grupperinger arbeidet ut fra Sveits ble han også et forbindelsesledd mellom jødiske ledere og paven. I 1944 var han involvert i å opprettholde kommunikasjonslinjene mellom [[Lelio Vittorio Valobra]] i [[Zürich]], lederen av det hemmelige jødiske redningsverk [[DELASEM]] og organisasjonens fader [[Francesco Repetto]], som fortsatt var i [[Genova]]. Ved kurien i Genova innkom mange brev fra jøder som hadde fått tilflukt i Vatikanet, som bad om nyheter vedrørende deres slektninger og venner i det nordlige Italia.<ref>{{cite book|first=Sandro |last=Antonini |title=L'ultima Diaspora. Soccorso ebraico durante la seconda guerra mondiale |publisher=De Ferrari |location= Genoa |date=2005}}</ref> Pengeflommen mellom Sveits (der Valobra og Raffaele Cantoni opererte) og DELASEMs hovedkvarter i Genova vedvarte konstant, delvis på grunn av den assistanse som ble gitt av nuntius Bernardini.<ref>Enzo Collotti (a cura di), Ebrei in Toscana tra occupazione tedesca e RSI, 2 voll. (Carocci: Roma 2007)</ref>

Han ble i 1945 nevnt som et mulig valg til ny [[Kardinalstatssekretær|statssekretær]] i Vatikanet.<ref>{{cite news|title= Call to Cardinals Likely This Year |url=https://timesmachine.nytimes.com/timesmachine/1945/09/03/88289598.pdf |accessdate=13. oktober 2017|work=New York Times|date=3. september 1945}}</ref>

Den 15. januar 1953 ble Bernardini sekretær for Kongragasjonen ''de Propaganda Fide''. Han døde i august året etter av hjerteslag, mens han besøkte den landsbyen han var født i.<ref name=nytobit>{{cite news|title=Msgr. Bernadini, Vatican Official| url=https://timesmachine.nytimes.com/timesmachine/1954/08/27/84616971.pdf| accessdate=14. oktober 2017|work=New York Times |date=27. august 1954}}</ref>