Redigerer Fibroblaster (avsnitt)

==Heling av sår==
Fibroblast spiller en kritisk rolle i heling av sår etter skader, både i huden og inni kroppen. Etter at såret oppstår lukkes det av kroppen ved hjelp av [[fibril]]-proteiner. Etter dette tar det 1-2 dager før fibroblast-cellene migrerer til sårområdet. Her starter de å bryte ned fibrilproteinene til fordel for en mer kompleks matriks, blant annet bestående av kollagen, som igjen tilrettelegger for videre heling av såret. I denne prossesen differensieres fibroblast-cellene til [[myofibroblast]], som blant annet har den egenskapen at de kan trekke seg sammen, hvilket bidrar til å lukke såret. Vanligvis normaliseres antall fibroblaster i vevet rundt 14 dager etter at skaden har forekommet, og myofibroblastene forsvinner helt.<ref>{{kilde artikkel
| tittel=Wound healing and the role of fibroblasts
| publikasjon=Journal of wound care
| forfatter=Bainbridge, P.
| doi=10.12968/jowc.2013.22.8.407
| bind=22
| hefte=8
| dato=8. august 2013
| sider=407-412}}</ref>

===Differensiering til myofibroblast===
[[Fil:Diferenciación de fibroblastos a miofibroblastos cardíacos.jpg|thumb|upright=3|Differensiering av fibroblast til myofibroblast, stimulert ved tilsetning av [[TGF-β]], et [[cytokin]]-protein.]]

Fibroblast differensierer til myofibroblast ved stimulering av signalproteinet [[TGF-β]] (''Tissue growth factor''-beta), som er en type [[cytokin]]. Denne prosessen er velkjent og godt beskrevet. Myofibroblast kan også oppstå fra andre celletyper, men disse prosessene er hittil ikke så godt forstått blant forskere.<ref name="kendall" />