Redigerer Fiberoptikk (avsnitt)

=== Begrensinger for kommunikasjonen ===
De to mest vanlige fenomenene som skaper begrensing i rekkevidden for optisk kommunikasjon er:

1) ''Dempning'' av styrken til en signalpuls pga. urenheter i glasset. Demping av signalstyrken er avhengig av glasskvaliteten gjennom fiberen, og er i praksis konstant gjennom en fibers lengde. Dempningen er videre avhengig av bølgelengden det sendes med, og ligger i området fra 3&nbsp;dB/km (halvering) ved 850&nbsp;nm til 0,20&nbsp;dB/km ved 1550&nbsp;nm. Når man skjøter sammen to fiberlengder, får man ofte en ekstra stor dempning i skjøtepunktet. Typiske tall her er ca. 0,1&nbsp;dB for sveiseskjøt og ca. 0,25&nbsp;dB for kontaktskjøt. Siden en fiber kan produseres i ganske lange lengder, har antall skjøtepunkter ikke så stor betydning for det totale dempningsbudsjettet til en fiberstrekning. Dempningen endres ikke ved forskjellige sendereffekter, og fibernett dokumenteres derfor ved å først budsjettere og deretter måle dempningene over de enkelte strekkene. Større avvik mellom budsjett og måling antyder feil som må rettes.

2) ''[[Dispersjon]]'', (modedispersjon) kan kort beskrives som utvidelse av bredden til en signalpuls. Dette skjer fordi deler av lyspulsen går mer i sikksakk enn andre deler og går derfor en lengre vei, hvilket tar lenger tid Dispersjonen er konstant gjennom hele fiberen (og øker med økende kjernediameter) og fører til at signalet blir gradvis vanskeligere å detektere. Etter en lang strekning er signalet så bredt at det blander seg med pulsen etter, samt at [[amplitude]]n blir lavere. Modedispersjon er et problem i multimodus kabel, der kjernens diameter er 50 eller 62,5&nbsp;µm. Modedispersjon alene gir en avstandsbegrensning på 1&nbsp;km (ref. EN 50173) ved en datahastighet på 100 Mbit/s (62,5 µm kjerne, 850 nm bølgelengde). Ved 10 Gbit/s er denne avstanden redusert til 33 m. 

For singelmodus kabel kan man i praksis se bort fra modedispersjon. Her er kjernen bare 9&nbsp;µm i diameter, og lyset går derfor i praksis rett fram i fiberen, ikke i sikksakk. Det finnes riktignok andre dispersjonstyper som begrenser singelmodus kommunikasjon, men da først ved hastigheter 40 Gbit/s og høyere. Disse er bl.a. polarisasjonsmodusdispersjon og kromatisk dispersjon.