Redigerer Ferdinand de Lesseps (avsnitt)

=== Panamakanalen === 
I 1878 ble han president for det franske selskapet som ble dannet for å bygge [[Panamakanalen]]. Av de 138 delegatene fra 22 interesserte land, var mindre enn en tredjedel ingeniører, og ingen hadde besøkt [[Sentralamerika]]. De amerikanske delegatene foretrakk den billigste løsningen, som gikk ut på å bygge sluser og demninger langs floden San Juan, fra [[Atlanterhavet]] og opp til Nicaragua-sjøen, og deretter ned til [[Stillehavet]] med én kanal og flere sluser.

Uheldigvis hadde en fransk delegat, Napoleon Bonaparte Wyse, sikret seg tillatelse fra [[Colombia]] til å bygge en kanal på havnivå gjennom landtungen i Panama. Lesseps presset hardt på for denne løsningen, til tross for innvendinger om de tekniske problemene den ville medføre. Lesseps lot seg ikke rokke, og den franske delegasjonen – på et tidspunkt da kun halvparten av den var til stede – ga etter for press fra Lesseps og valgte Panama-løsningen. Av totalt 138 delegater stemte 78 for Panama, hvorav de fleste var franskmenn.

Imidlertid stemte ingen av de fem franske ingeniørene for forslaget. En av dem, Adolphe Godin de Lepinay, reiste seg og fremsatte en alternativ plan for en slusekanal, i stedet for en kanal på havnivå. Han ble pepet ut og måtte sette seg igjen. Hans plan ble imidlertid senere iverksatt av USA.<ref>John Train: ''Berømte finansfiaskoer'' (s. 82)</ref>

Omkostningene var satt til minst 530 milliarder franske [[franc]], og byggeplanen anslått til å ta fra åtte til tolv år. Et amerikansk selskap som drev en jernbanelinje gjennom området, måtte kjøpes ut for 125 millioner franc, med en fortjeneste på 300 prosent. Rykter verserte om de dødelige sykdommene i området. For å motbevise det, reiste Lesseps personlig til Panama, medbringende kone og tre av deres barn. De var der i en måned uten å smittes av feber. Imidlertid reiste de i den tørre årstiden.

Panamakanalen ble påbegynt i 1881, og med [[regntid]]en kom skyer av [[insekt]]er. De enorme kraterne som byggeaktiviteten medførte, var ideelle til utklekkingen av [[mygg]], som utbredte [[gul feber]] og [[malaria]]. Antall døde har vært satt så høyt som 50.000, tilsvarende to tredjedeler av alle franskmenn som hadde satt sin fot i Panama.<ref>John Train: ''Berømte finansfiaskoer'' (s. 83-4)</ref>

I 1885 skrinla man omsider planen om en kanal på havnivå, og bygde sluser. Lesseps reiste til Panama igjen, men han levde stadig i sin drømmeverden og nektet å innse at prosjektet var nær ved å gå tapt.{{tr}} Hans sønn Charles ledet anlegget fra dag til dag, og skjermet sin far for driftsrapportene. Man prøvde å finansiere byggingen ved en kombinasjon av obligasjoner og lotteri, men det franske senatet skulle gi sin tillatelse, og var ikke glad for de resultatene byggingen av Panamakanalen hittil hadde frembragt.{{tr}} To svindlere, Cornelius Herz og baron Jacques de Reinach, gikk imidlertid inn for saken. I [[1889]] kunne franske aviser ikke lenger bestikkes til taushet. Etter ti år og 400 millioner franc falt ''Compagnie Internationale et Universelle du Canal de Panama'' sammen. Men så mange prominente personer og innflytelsesrike journalister var involvert, at sannheten ble fortiet.{{tr}}

Ettersom Herz og Reinach begge var [[jøder]], var det den [[Antisemitisme|antisemittiske]] avisen ''La Libre Parole,'' som avslørte det hele. Reinach tok sitt liv etter utpressing av Herz, og [[skandale]]n var nå av et slikt omfang at myndighetene måtte ta affære.<ref>John Train: ''Berømte finansfiaskoer'' (s. 84-5)</ref>