Redigerer Fana (avsnitt)

=== Jernbane til skatteparadiset ===
Forslaget om jernbane mellom Bergen og [[Voss]] ble mottatt med jubel av kommunene langs strekningen - bortsett fra Fana, enda dette var kommunen som hadde mest å tjene på tiltaket. Bergen satte av en million til prosjektet, [[Hordaland fylke]] bidro med kr 400.000, private tegnet seg for enda en million, og staten ga løfte om å bidra. Kommunene mellom Bergen og Voss bidro også, fattige Voss med hele kr 200.000, og selv knøttlille [[Årstad kommune]] fant midler. Bare Fana holdt igjen, og bidro attpåtil med feilaktige opplysninger da Bergens jernbanekomité i 1874 ba om et anslag over trafikk og varetransport aktuell for en jernbanelinje gjennom Fana. Det trakk ut med svaret, men til sist opplyste Fana kommunestyre at 3.000 hestelass med [[melk]], 150 lass med dyreslakt og 50 lass med andre jordbruksvarer gikk til Bergen årlig. Fra Bergen til Fana oppga fanabuene at det årlig kom tusen hestelass med [[gjødsel]], 200 kornlass, 220 lass [[fisk]], 100 lass bygningsvarer og 50 lass med annet. Det kom ingen tall for private reiser til og fra Bergen årlig, selv om det måtte være mange, ut fra all [[hestemøkk]]en på veiene inn mot Bergen. Jernbanekomiteen organiserte derfor en trafikktelling på knutepunktet Paradis, der det ble registrert 14.000 hestelass med melk årlig, mot de oppgitte 3.000. Også for de andre varene lå tallet langt høyere enn det Fana selv hadde oppgitt. Antall personreiser til og fra Bergen ble anslått til 141.000 i året. Det var iallfall klart at Fana hadde svært mye å hente på jernbaneforbindelse til Bergen, og det ville fjerne mye av [[forurensing]]en med hestemøkk på veiene. Likevel ønsket ikke Fana å bidra til prosjektet med mer enn 16.000 kroner, og det beløpet sa halve kommunestyret nei til, så saken måtte utsettes. [[Amtmann]] [[Niels Mathias Rye]] tilsa nå sitt nærvær ved neste møte. Der holdt han en flammende tale om hva jernbanen ville bety for Fanas fremtid, men like fullt ble tre ulike forslag om bidrag til jernbanen forkastet av Fana kommunestyre. Da saken kom opp for tredje gang, tidlig i 1875, ble et brev fra amtmann Rye lest høyt - men igjen ble forslaget om kr 16.000 nedstemt. Først da beløpet var halvert, ble et bidrag på kr 8.000 vedtatt av 11 mot fire stemmer - mindre enn en [[promille]] av hva den ferdige [[Vossebanen]] kom til å koste (rundt ti millioner kroner).<ref>Finn Bjørn Tønder: «Fana forsto ikke at jernbane var gull på skinner», ''[[Fanaposten]]'' 19. februar 2021</ref>

Det første driftsåret fra 1. juli 1883 til 1. juli 1884 hadde 219.000 personer løst billett. Utenom Bergen sentrum gikk de fleste på og av toget på de to stasjonene i Fana kommune: [[Fjøsanger]] og Nesttun. Stoppestedet Hop var også travelt og ble senere oppgradert til [[Hop stasjon]]. På slutten av 1880-tallet kom det flere stopp: [[Helldal stoppested|Helldalen]] og [[Minde stasjon|Minde]]. Rett etter 1900 var det 16 daglige togavganger til og fra Fana. Skatteloven av 1882 ga kommunene større frihet til selv å avgjøre skattetrykket, og Fana slo da til med lavere eiendomsskatt, som rammet bøndene hardest, og høyere skatt på inntekt og formue. Toget gjorde det overkommelig for folk som arbeidet i Bergen å bosette seg i Fana som [[pendler]]e. Dermed økte skatteinntektene, og den en gang fattige bygden ble nå en av Norges rikeste kommuner og noe av et [[skatteparadis]], for landets rikeste [[skipsreder]]e var blant de som nå rykket inn. Skipsreder Jacob Kjøde betalte i 1918 198.000 kroner i skatt, nok til å dekke alle de kommunale utgiftene i Fana fire år tidligere.<ref>[https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/1305/Hovedoppgave-schjenken.pdf?sequence=1 Knut Vidar Schjenke: ''Bergens ekspansjon mot sør 1890–1940'', hovedoppgave UiB 2004]</ref> Men lite lærte man av dette, for da Os og andre kommuner så Vossebanens suksess og foreslå å bygge [[Nesttun-Osbanen]], ble det igjen uten særlig støtte fra Fana kommune.<ref>Finn Bjørn Tønder: «Fana forsto ikke at jernbane var gull på skinner», ''Fanaposten'' 19. februar 2021</ref>