Redigerer Eustache Deschamps (avsnitt)

== Inspirerte andre poeter ==
Verket kan ses på som en fortsettelse av den antifeministiske linjen som [[Jean de Meun]]s startet med sin utvidelse av ''[[Roseromanen]]'' fra årene [[1268]] og [[1285]] og som ebbet ut med den fornøyelige ''Les Quinze Joyes de Mariage'' (''Ekteskapets femten gleder''), antagelig skrevet av [[Antoine de la Sale]] en gang rundt 1410. Deschamps inspirerte den siste, men også [[Christine de Pisan]] ([[1365]]&ndash;[[1430]]), den første kvinnesakskvinne i europeisk litteratur<ref>Beyer, Edvard, red. (1971): ''Verden litteraturhistorie'', bind II, s. 520.</ref>, som skrev et motsvar til Deschamps' hatske angrep på kvinnekjønnet med ''Cité des Dames'' («Damenes rike») i [[1405]]. En annen som lot seg inspirere av Deschamps' kvinnehat var engelskmannen [[Geoffrey Chaucer]] som benyttet seg av de samme temaene i et eget verk. Chaucer synes å ha vært en av de få engelskmenn som Deschamps hadde sympati for og han diktet en ballade til hans ære hvor han priset Chaucer som en stor oversetter og poet og beskrev seg selv som «brennesle i Chaucers poetiske hage».

Kanskje hans mest berømte ballade er ''Sur le trépas de Bertrand Du Guesclin'' (''Ved bortgangen til Bertrand av Guesclin'') hvor han priser Frankrike og nasjonens edle ridderånd. De innledende linjer er

:''Estoc d'honneur et arbre de vaillance,''
:''Cœur de lion épris de hardement,''
:''La fleur des preux et la gloire de France,''
:''Victorieuux et hardi combattant,''
:''Sage en vos faits et bien entreprenant,''
:''Souverain homme de guerre,''
:''Vainqueur de gens et conquéreur de terre,''
:''Le plus vaillant qui onques fut en vie,''
:''Chacun pour vous doit noir vêtir et querre:''
:''Pleurez, pleurez, fleur de chevalerie.