Redigerer Eusebius av Cæsarea (avsnitt)

=== Biskop ===
Etter Pamfilos' [[martyr]]død i [[310]] flyktet Eusebius til [[Tyr]] for å unnslippe forfølgelsen av [[kristendom|kristne]] som pågikk der. Han fortsatte til [[Egypt]], hvor han satt fengslet i noen måneder.

I [[315]] var han biskop av Cæsarea; utnevnelsen må ha funnet sted mellom [[310]] og [[315]]. I striden om [[arianismen]] støttet han [[Arius]], og ble fordømt og fjernet fra sitt embete av [[konsilet i Antiokia]], et lokalt kirkekonsil holdt i [[324]]/[[325]]. Kort tid etter, ved [[konsilet i Nikea]] i [[325]], ble han gjeninnsatt av keiser [[Konstantin den store|Konstantin]] etter å ha framsagt en [[trosbekjennelse]]. Han hevdet selv senere at denne trosbekjennelsen utgjorde grunnlaget for [[den nikenske trosbekjennelse]], men det er svært tvilsomt om dette stemmer. Eusebius godtok den nikenske trosbekjennelsen, men bare halvhjertet. Han fortsatte også å være en motstander av [[Athanasius av Alexandria]], arianismens argeste motstander.

Omkring [[327]] ble han tilbudt bispesetet i [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]], men tok det ikke imot. Han deltok på [[konsilet i Tyr]], et lokalt kirkekonsil, i [[335]], og han var også med på vigslingen av [[Oppstandelseskirken]] i [[Jerusalem]]. Etter dette ble han kalt til [[Konstantinopel]] for å gi keiser [[Konstantin]] råd om hva som skulle gjøres med [[Athanasius av Alexandria]]. Keiseren sympatiserte med [[arianismen]], selv om han selv hadde vært sentral i bekjempelse av den ved [[konsilet i Nikea]]. Derfor, og fordi han generelt mislikte uro i riket, ønsket han å sørge for at Athanasius sluttet med sin aggressive holdning mot arianerne. Eusebius, som selv hadde arianske sympatier, var derfor den perfekte rådgiver. Ved feiring av 30-årsjubileet for Konstantins tronbestigelse holdt han en tale, som er bevart.

Eusebius regnes ikke som en [[helgen]], noe som antagelig mest skyldes hans arianske sympatier.