Redigerer Europas historie 1789–1914 (avsnitt)

=== Industriell revolusjon og liberalisme (1776–1799) ===
I [[tidlig moderne tid]] (1500–1750) ble privat handel stadig større. Privat handel førte med seg at øvre del av [[tredjestanden]] ble rikere, og at de etterspurte flere varer de tidligere ikke hadde råd til. Dette medførte en mentalitetsendring i mange land i Europa, en såkalt «industriøs revolusjon». Den industriøse revolusjonen (et begrep dannet av den japanske historikeren Akira Hayami) handlet om at på grunn av middelklassens økte formue og større etterspørsel etter overskuddsvarer, fikk produsenter av varer en grunn til å øke produksjonen for selv å tjene penger. Dette varierte fra stoff, klær og håndarbeid til stengods, vin, luksusvarer og flere andre produkter. Omtrent samtidig som handelsstanden ble rikere, foregikk det en utvikling innen redskaper og produksjonsteknikker. Slik kunne håndarbeidere delvis lykkes i å tilfredsstille dette nye behovet. Ettersom økonomien ble stadig bedre, økte imidlertid behovet for varer raskere enn tilbudet.<ref>[https://www.norgeshistorie.no/kirkestat/hus-og-hjem/1104-familien-som-produksjonsenhet.html Familien som produksjonsenhet] - Norgeshistorie</ref> Lavadelige og andre investorer skjønte derfor at det var penger å tjene i å fornye produksjonen for å gjøre den mer effektiv, slik at man kunne tjene store penger på å selge flere varer.<ref name="tofemsju">Side 257, Palmer, Colton</ref>

Denne utviklingen var i hovedsak lokal og til dels nasjonal i utgangspunktet. Siden det på 1600- og 1700-tallet var en utbredt økonomisk teori at intern handel var foretrukket fremfor import, var de fleste stater som opplevde denne revolusjonen ivrige etter å støtte den. Det skulle imidlertid vise seg at da den industriøse revolusjonen ble erstattet av den industrielle, ble også den økonomiske teorien om selvberging erstattet av en ny og dominerende retning, liberalisme. I 1700-tallets siste fjerdedel skjedde det en revolusjon både innen den politisk-økonomiske mentaliteten og innen selve produksjonen.<ref name="tofemsju" />

==== Behov for frihet ====
{{Utdypende|Liberalisme}}
[[Fil:Wealth of Nations.jpg|miniatyr|[[Nasjonenes velstand]], eller den fulle engelske tittelen: «An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations», av økonomen [[Adam Smith]], forside av førsteutgaven, 1776.]]
Den stadig voksende borgerskapet i Europa opplevde et stort behov for frihet, i hovedsak økonomisk og politisk. Med økonomisk frihet ble det ment å komme seg bort fra begrensningene som [[merkantilisme]] medførte. Merkantilisme var et økonomisk prinsipp der ethvert land skulle sikre seg økonomisk overskudd gjennom å øke eksporten mer enn importen, og ideelt sett begrense import til et minimum. Målet var å sikre seg et handelsoverskudd, og for å sikre dette, måtte reguleringer til for å sikre handelsutviklingen. En konskvens av dette prinsippet ble at monopoler og privilegier dominerte fordi det var mest effektivt for staten. I tillegg var det å ha kolonier en viktig forutsetning for en velfungerende merkantilisme. Kolonimakter hadde ofte noe som andre land etterspurte, som tobakk, krydder og eksotiske frukter.<ref name="merkantil">Side 442–43, Thomas H. Greer, Gavin Lewis: ''A Brief History of the Western World'' Sixth Edition, Harcourt, Brace Jovanovic, Orlando (Florida), 1992</ref>

Borgerklassens ''politiske'' ideer om frihet handlet om retten til talefrihet, eiendomsrett, trykkefrihet og beskyttelse for loven. Politisk frihet handlet også om likhet mellom innbyggerne. Dermed skulle ingen medlemmer av samfunnet ha juridiske, merkantile eller politiske fordeler. Den første formen for [[liberalisme]] var derfor en blanding av alle disse aspektene av frihet og likhet.<ref name="merkantil"/> På 1700-tallet var særlig de politiske ideene til [[John Locke]] viktige. For Locke var samfunnet sekulært og atomistisk. Det betydde at det ikke var gudegitt, og at det besto av individer, og ikke fellesskap. For Locke skulle statens oppgaver begrenses til å beskytte liv, frihet og eiendom. Et samfunns medlemmer hadde som plikt å gjøre opprør mot en statsdannelse som gikk utover disse rettighetene og begrenset borgernes frihet.<ref>Side 448, Greer, Lewis</ref>

Året 1776 ble et vendepunkt både for politisk og økonomisk liberalisme. Politisk liberalisme ble i stor grad gjennomført i og med [[USAs uavhengighetserklæring]], sterkt inspirert av Locke. Med uavhengighetserklæringen kom også kampen for republikken, det vil si en styreform der makten kom fra folket, og ikke fra høyere makter.<ref>Side 449, Lewis</ref> Ut fra disse oppfatningene vokste også tanken om republikken som en naturlig statsform frem. Den økonomiske liberalismen ble i stor grad formet av boken ''[[Nasjonenes velstand]]'' av [[Adam Smith]]. Som tittelen antyder, hadde den nasjonens økonomi i tankene. Smith argumenterte for at kolonier var uvesentlige for handel, og at USAs eventuelle selvstendighet ikke ville medføre et tap for handelen. Smith mente også at statens hovedfunksjoner skulle være forsvar, intern sikkerhet, fornuftige lover og et rettferdig rettssystem for private uenigheter.

For Smith var økonomien bygget opp av sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel. Jo større etterspørsel, desto større krav for tilbud. Tilbudet kunne bare økes gjennom økt produksjon. Dette betydde flere arbeidsplasser. Dersom det var billigere å produsere noe et sted der klimaet lå mer til rette for det, var import av varen mer fornuftig enn å prøve å fremstille den selv. For Smith, som var professor i moralfilosofi, var tanken at den enkeltes behov for å tjene penger var en bedre moralsk rettesnor enn en religiøs inderlighet, fordi behovet for å tjene penger fungerte bedre. Smith refererte til markedet og samfunnet som styrt av «en usynlig hånd», det ble deretter en [[metafor]] for prisregulering ved tilbud og etterspørsel. Boken ble enormt populær, og innen 1800 var den oversatt til samtlige vesteuropeiske språk bortsett fra portugisisk.<ref>Side 324–325, Palmer, Colton</ref>

==== Den industrielle revolusjonen ====
{{Utdypende|Den industrielle revolusjon}}
I tiden rundt den franske revolusjonen var det svært få byer i Europa som hadde over 50&nbsp;000 innbyggere. Urbaniseringsprosessen hadde heller ingen direkte sammenheng med utvikling av industri eller andre grunner til økt jobbtilbud i byene. På denne tiden hadde Italia, Spania og områder på Balkan større urbanisering enn Frankrike og Storbritannia. I Storbritannia foregikk [[forlagssystem]] slik at rike folk i byene betalte bønder for å bedrive håndarbeid, og produktene ble sendt videre til handelshus. Omtent 4,2 millioner briter bedrev slik industrihåndverk, og over en tredjedel av disse var involvert i veving og spinning.<ref>Side 257–258, Palmer, Colton</ref> I 1760-årene begynte flere oppfinnelser å dukke opp for å effektivisere produksjon. Først ute var [[Spinning Jenny]], en spinnemaskin som kunne ha 16 spoler, mot en vanlig spinnemaskins ene. Dette firedoblet effektiviteten.<ref>[https://snl.no/spinning_jenny Spinning Jenny] - Store norske leksikon</ref> Andre, mer moderne utgaver av spinnemaskinen var ''mulemaskinen''<ref>[https://snl.no/mulemaskin Mulemaskin] - Store norske leksikon</ref> og ''selfaktoren''.<ref>[https://snl.no/selfaktor Selfaktor] - Store norske leksikon</ref>

Disse spinnemaskinene måtte få energi fra et sted dersom de skulle fungere på sitt beste – ingen mennesker kunne operere så store spinner med fotpedal. Vannkraft var det første og mest opplagte forslaget. [[Richard Arkwright]] fant opp [[water frame]], en spinnemaskin som gikk på vannkraft. Han lagde spinnefabrikker – eller spinnemøller – der han ansatte hundrevis av arbeidere, i 1770-årene. Dette krevde imidlertid at disse hundrevis av arbeidere kom til samme sted, som igjen startet en form for urbanisering. Samtidig som Arkwrights møller ble satt i gang, hadde også dampmaskinen gjort markante fremskritt. Dampmaskinen er egentlig svært gammel, men det var først [[Thomas Newcomen]] som bygget en brukelig dampmaskin rundt 1700. I 1769 patenterte [[James Watt]] en ventil som gjorde dampmaskinen ikke bare brukelig, men sterkt effektiv. Dette medførte at dampmaskinen ble brukt i mange nye fabrikker som drev med produksjon av en rekke varer.<ref>Side 502–03, Greer, Lewis</ref>