Redigerer Etruskisk mytologi (avsnitt)

== Religiøs praksis ==
[[Fil:Piacenza Bronzeleber.jpg|thumb|Den etruskiske [[Piacenza]]-[[lever]]en av [[bronse]] som ble benyttet i ritualer, en av de viktigste kilder til kunnskap om etruskiske guddommer.]]
Etruskerne trodde på en intim kontakt med guddommelige.<ref>Pallottino, M. (1975): ''The Etruscans'', s. 143. Sitat: «''The religiosity of the Etruscans most clearly manifested itself in the so-called 'discipline', that complex of rules regulating relations between men and gods. Its main basis was the scrupulous search for the divine will by all available means; ... the reading and interpretation of animal entrails, especially the liver ... and the interpretation of lightning.''»</ref> De foretok seg lite uten å rådspørre seg med gudene og motta tegn fra dem.<ref>[[Titus Livius]]: ''History of Rome'', V.1. Sitat: «...''a people more than any others dedicated to religion, the more as they excelled in practicing it.''»</ref> Denne religiøse praksisen ble overtatt av romerne. En gud ble kalt for en ''ais'', senere ''eis'', som i flertall er ''aisar''. Hvor disse var en ''fanu'' eller ''luth'', en hellig sted, som en ''favi'', en grav eller et tempel. Der kunne etruskerne gjøre en ''fler'', flertall ''flerchva'', «ofring».

Etruskerne trodde at det guddommelige kunne avdekkes av særskilte seere,<ref>Cary, M.; Scullard, H.H. (1979): ''A History of Rome'', 3. utg., ISBN 0-312-38395-9, s. 24</ref> der de fremste var orakelet Tages og [[sibylle]]n Vegoia.

Mania var en mørk gudinne for de døde og udøde, en sentral skikkelse i Laralia-festivalen 1. mai, da barn ble ofret til henne. I nyere toskansk [[folketro]] levde hun videre som gudinne for [[mareritt]] og [[demon]]er. Angivelig var hun mor til ''manes'' eller [[lares]].<ref>[https://ferrebeekeeper.wordpress.com/2014/06/12/etruscan-gods-of-death-and-the-underworld/ Etruskiske guder over underverdenen]</ref> Rundt ''mun'' eller ''muni'', gravene, var ''man'' eller ''mani'' (latin ''manes''), forfedrenes [[sjel]]er. En avdød reiste til [[Dødsriket|underverdenen]] der ''[[Aita]]'' («[[Hades]]»), overført til ''hinthial'' (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). 

Avbildninger av sjøuhyrer tyder på at den avdøde måtte gjennom en [[seilas]].<ref>[https://folklorethursday.com/halloween/winged-demoness-death-vanth-etruscan-underworld/ Maria J. Pérez Cuervo: ''The Winged Demoness of Death: Vanth and the Etruscan Underworld'']</ref> En spesiell øvrighetsperson var ''cechase'' som overvåket ''cecha'' eller ''rath'', de hellige ting. Hver mann hadde egne religiøse plikter som ble uttrykt i en ''alumnathe'' eller ''slecaches'', et hellig samfunn. Ingen offentlig hendelse skjedde uten ''netsvis'', ''[[haruspex]]'' eller hans tilsvarende kvinnelige utgave, ''nethsra''. De leste ujevnhetene i [[lever]] av en ofret [[sau]]. Det finnes en modell av en saus lever (se bilde over) som er gjort av bronse, hvis religiøse betydning fortsatt blir diskutert i internasjonale forskningsmiljøer, markert i seksjoner som kanskje er ment å forklare hvilken betydning de ulike delene kunne ha. [[Spådom]]mer via og gjennom hepatoskopi er en tradisjon som har sin opprinnelse i [[Midtøsten]], spesielt i det området som kalles for [[Den fruktbare halvmåne]].