Redigerer Estlands grunnlov (avsnitt)

===1920-grunnloven===
Estlands første grunnlov ble utarbeidet av en grunnlovgivende forsamling. Andre lands forfatninger ble benyttet som forbilder, særlig [[Weimarforfatningen|den tyske forfatningen av 1919]], samt grunnlovene i [[Sveits]], [[Frankrike]] og [[USAs grunnlov|USA]]. Grunnloven ble vedtatt [[15. juni]] [[1920]]. Estland ble i grunnloven erklært som en demokratisk, parlamentarisk republikk, basert på folkesuverenitet. Selv om landet ble erklært som republikk, bestemte grunnloven at det ikke skulle finnes noe eget statsoverhode. Forholdet mellom statsmaktene ble definert slik at nasjonalforsamlingen satt med mest makt. Nasjonalforsamlingen, [[Riigikogu]], fikk et kammer med 100 medlemmer valg for tre år i allmenne valg med universell stemmerett. Grunnloven la videre opp til folkeavstemninger, som også var nødvendig for å endre grunnloven, og tillot [[velgerinitiativ]] på grunnlag av 25&nbsp;000 underskrifter.

Estland fikk i 1920 en liberal grunnlov kjennetegnet av en sterk nasjonalforsamling. Det politiske systemet som utviklet seg på grunnlag av 1920-grunnloven var preget av et stort antall partier, sterk splittelse i nasjonalforsamlingen og hyppige regjeringsskifter.