Redigerer Estetikk (avsnitt)

== Forskning ==
Tidlig i det forrige århundret ble kunstskolene i [[England]] opptatt av at mange av deres tidligere elever ikke ble vellykkede kunstnere. Ønsket om å finne ut mer om dette ble gitt som forskningsoppdrag til det psykologiske instituttet ved et av universitetene. 

For å finne hva som skilte, startet de med å la studenter og veletablerte kunstnere gå gjennom en bok der hvert sidepar skulle rangeres mot naboen, slik at de begynte med om de likte en trekant bedre enn en strek og fortsatte via forskjellige figurer og farger til bilder.

Testen ble bearbeidet ved å sette parene sammen slik et flertall av de vellykkede kunstnerne fant det riktig. Nye kunststudenter ble så testet med samme testen – og etter noen år ble karrieren sjekket. Parallelt ble testen gitt til et bredere utvalg av mennesker.

Funnene ble ikke regnet for særlig nyttige: Man fant at ca. 15% av en gitt befolkning i høy grad var enige om hvilke figurer som ble foretrukket. Videre kunne denne gruppen være enige om et bilde av en bestemt kunstner var «bedre» eller «dårligere», uavhengig av egne stilpreferanser. Kunstskoleelever som skåret høyt på testen gjorde det verken bedre eller dårligere enn de andre i livet, men de var bedre til å plukke ut «gode» bilder, altså kunstkritikk.

Prosjektet ble ikke fulgt opp etter [[andre verdenskrig]]. Psykologen [[H.J. Eysenck]] hevdet at dette trolig skyldtes at forskningen pekte mot at der fantes en slags «estetikk-elite», og at prosjektet dermed var i strid med tidens tanker om likhet.

[[Nevroestetikk]] er en underdisiplin av nevrovitenskapene som blant annet prøver å forklare hvordan sanseinntrykk av kunstneriske opplevelser, samt kunstnerisk [[kreativitet]] og skaperevne er knyttet til spesielle nevrologiske substrat.