Redigerer Erling Skjalgsson (avsnitt)

== Politisk virksomhet==
=== Erling og Olav Trygvason (995–999)===
Etter at Olav Tryggvason var blitt konge i Norge allierte han seg med Erling. Olav giftet sin søster Astrid til Erling.<ref>Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 128.</ref><ref>Heimskringla, Olav Tryggvasons saga, kapittel 58.</ref> 

Etter ''[[Fagrskinna]]'' fikk Erling som ombud alt land som Olav kontrollerte på [[Østlandet]].<ref>Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 128.</ref> Ifølge [[Odd Snorresson]]<ref>Odd Snorresson: [[Den større saga om Olav Tryggvason]], [http://sagnanet.is/saganet/?MIval=/SinglePage&Manuscript=100234&Page=35&language=english kapittel 147]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. Det samme finner en i Heimskringla.</ref> fikk han som ombud området mellom [[Sognefjorden]] og [[Lindesnes]].<ref>Heimskringla, Soga om Olav Tryggvason, kapittel 56.</ref> Hva som er rett kan vi ikke vite sikkert.

Erling Skjalgsson skal ha vært i følge med Olav Tryggvason før [[slaget ved Svolder]], der Olav Tryggvason ble drept. Erling Skjalgssons båt var imidlertid et stykke foran de øvrige og ble ikke med i slaget.<ref>Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 133 og Heimskringla, Soga om Olav Tryggvason, kapittel 101.</ref> Slaget fant sted i år 999 eller 1000.

=== Erling og Eirik jarl Håkonson (1000–1014)===
I ''Fagerskinna'' omtales Erling Skjalgsson som [[lendermann]], men at han ikke sto på god fot med [[ladejarl]]en [[Eirik Håkonsson]].<ref>Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 154.</ref> Det er ikke fortalt hvor han var lendermann. Lendermann var en [[vasall]]tittel for personer som hadde fått av [[konge]]n et område å administrere, herunder kreve opp skatter på vegne av kongen, hvor de kunne beholde en viss andel selv. Heimskringla<ref>Heimskringla, Olav den helliges saga, kapittel 31.</ref> forteller at Erling måtte dele den [[veitsle]]n han hadde hatt under Olav Tryggvason med sønnen Aslak Erlingson, men heller ikke her oppgis det direkte hvor det var. Ordet veitsle eller gjesting brukes om retten til fritt underhold i det distrikt hvor de oppholdt seg på reise. Varighet og antall følgesveiner var fastslått ved lov eller sedvane.<ref>Store norske leksikon: Veitsle. Besøkt 31.10.2011.</ref>

Etter et skaldekvad av [[Tord Kolbeinsson]] var Erling herse i denne perioden.<ref>Heimskringla, Olav Tryggvasons saga, kapittel 113.</ref> At Erling var herse betydde at han var en slags høvding. Hersene nevnes ikke i lovene, så det er ikke noe en ble utnevnt til, eller en person med lovfestede rettigheter eller plikter. Trolig ble ordet herse brukt om  mektige personer, og ikke knyttet til et ombud.<ref>Store norske leksikon: Herse. Besøkt 31.10.2011.</ref>
[[fil:Kong Olav går gjennom manngarden.jpg|mini|Kong Olav Haraldson går mellom [[manngard]]ene fram til Erling Skjalgsson. Illustrasjon til Sagaen om Olav den hellige'' i Heimskringla, tegnet av [[Erik Werenskiold]].]]

=== Erling og Olav Haraldson (1015–1028)===
Erling forsøkte å holde seg på god fot med den nye kongen [[Olav Haraldson]] (konge i Norge 1015-1028),<ref>Heimskringla, Olav den helliges saga, kapittel 60.</ref> men forholdet ble konfliktfylt.<ref>se blant annet Heimskringla, Olav den helliges saga, kapittel 116, 120, 121 og andre.</ref>  

''Den legendariske Olavssagaen''<ref>''Den legendariske Olavssagaen'', [http://books.google.com/books?vid=OCLC05163436&id=u-F9Ami8McYC&printsec=titlepage#v=onepage&q&f=false kapittle 48].</ref> og ''Fagerskinna''<ref>''Fagerskinna'', utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 172.</ref> sier at han var lendmann, men ikke over hvilket område. Etter Heimskringla fikk Erling igjen kontrollen over området fra Sogn til Lindesnes,<ref>''Heimskringla'', Olav den helliges saga, kapittel 116.</ref> men en mangler kilder som bekrefter det.

[[Knut den store]] skal ha gitt penger til norske stormenn, også til Erling Skjalgsson, for å støtte ham mot Olav Haraldsson.<ref>Theodoricus monachus: ''Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium'' (Historien om de gamle norske kongene) kapittel 16.</ref><ref>Den legendariske Olavssagaen, side 75 i utgaven utgaven til Kåre Flokenes fra 2000.</ref> Ifølge ''Heimskringla'' skal Erling ha reist til England for å få Knut den stores støtte mot Olav.<ref>''Heimskringla'', Olav den helliges saga, kapittel 132 forteller at Erlings sønner Aslak og Skjalg dro til kong Knut. Kapittel 144 og 161 forteller at Erling dro senere.</ref> Det er ingen kilder som bekrefter en slik reise eller et slikt møte. Det er derfor uvisst om det var Knut eller de norske stormennene som tok initiativet.

=== Den siste striden mot Olav Haraldsson ===
I 1027 eller 1028 var det et slag mellom Erling Skjalgsson og Olav Haraldsson. Noen angir tidspunktet for slaget til 1027, og andre til 1028. [[Claus Krag]] mente med grunnlag i kronologien til Theodoricus monachus at det trolig var før [[Knut den store]] kom til Norge i 1028 og ble konge.<ref>Claus Krag: «Erling Skjalgsson» (2011-10-09) i ''Store norske leksikon''. Han bruker [[Theodoricus monachus]] (Theodoricus monachus: ''Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium'' (Historien om de gamle norske kongene) kapittel  16.) som hovedkilde. Hentet fra [http://nbl.snl.no/Erling_Skjalgsson SNL: Utdypning].</ref> Om Heimskringlas kronologi er rett må Olav Haraldsson ha kommet tilbake til Norge etter først å ha flyktet fra Knut den store, og så forlate landet enda en gang. Heimskringla forteller at slaget sto [[Tomasmesse I|Sankt Thomasdag]] – 21. desember, men det er ikke andre kilder som bekrefter det.

Det er også uenighet om hvor slaget sto. [[Theodoricus monachus]] mente det kom til slag i [[Tungenes]].<ref>Theodoricus monachus: ''Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium'' (Historien om de gamle norske kongene) kapittel 16.</ref> Den legendariske Olavssagaen plasserer det i [[Soknasundet]].<ref>Den legendariske Olavssagaen, [http://books.google.com/books?vid=OCLC05163436&id=u-F9Ami8McYC&printsec=titlepage#v=onepage&q&f=false kapittel 69].</ref> ''Heimskringla'' mente det var innenfor [[Bokn]].<ref>Heimskringla, Olav den helliges saga, kapittel 176 - «innenfor Bokn».</ref> Plasseringen til Soknasundet kan være en sammenblanding med [[slaget i Soknasund]] i [[1033]] mellom [[Svein Knutsson]] og tronkreveren [[Tryggve Olavsson d.y.|Trygve Olavsson]]. Grunnlaget for uenigheten om det var Bokn eller Tungenes, kan være de litt tvetydige strofene til [[Sigvat Tordsson|Sigvatr Þórðarson]] i «Flokkr om Erlingr Skjalgsson».<ref>som lyder i vers 2 «Þung vas sókn fyr Tungum» og i vers 3 «Öll vas Erlings fallin, ungr fyr norðan Tungur skeið vann skjöldungr auða, skipsókn við þröm Bóknar.»(https://notendur.hi.is/eybjorn/ugm/skindex/sigv7.html#10 {{Wayback|url=https://notendur.hi.is/eybjorn/ugm/skindex/sigv7.html |date=20121005115540 }}). I tillegg legger han også slaget til Utstein i vers 5 «sá vas áðr búinn ráða ats, við Útstein hizi».</ref> De aktuelle delene av versene oversetter [[Finnur Jonsson]]<ref>[http://www.heimskringla.no/wiki/Flokkr_om_Erlingr_Skjalgsson_%28Sigvatr_%C3%9E%C3%B3r%C3%B0arson%29 Flokkr om Erlingr Skjalgsson]</ref> som «der var en hard kamp utenfor Tungenes» (vers 2), «Erlings hele mannskap var falt ved Bokn-øyas kyst; den unge kongen ryddet skipet nord for Tungenes» (vers 3) og  «etter kampen her ved Utstein» (vers 5). Både Tungenes, Bokn og Utstein er nevnt. Så vi har neppe grunnlag til å si mer enn at slaget sto et sted i ytre deler av [[Boknafjorden]].

Theodoricus monachus mente at det var et sjøslag<ref>Theodoricus monachus: ''Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium'' (Historien om de gamle norske kongene) kapittel 16.</ref> Finnur Jonssons oversettelse av Sigvatr Þórðarsons kvad tilsier også at det skjedde til sjøs. [[Kåre Flokenes]] oversetter kvadet som at slaget skjedde på en strand: «Erlings samla mannskap var falle på stranda ved Bokn».<ref>Den legendariske Olavssagaen, side 78 i utgaven til Kåre Flokenes fra 2000.</ref> 

''Fagrskinna'' og ''Ågrip''<ref>Ågrip kapittel 23.</ref> forteller at da slaget var over, hadde Erling mistet alle mennene sine.<ref>Heimskringla forteller det samme, og videre at kongen ropte til Erling: «Du vender ansiktet til i dag, Erling.» hvorpå Erling svarer: «Ansikt til ansikt skal ørner klorest!» Olav spurte om ikke Erling ville gå i hans tjeneste, han som hadde kjempet så bra, og det ville Erling. Olav merket ham i kinnet med øksen sin og sa: «Merkest skal han, kongssvikeren!». Hvor mye som er sagn eller diktning vet vi ikke.</ref> Da sprang [[Aslak Fitjaskalle]] frem og drepte Erling med øksen sin. Kongen skal da ha sagt: «Nå hogg du Norge ut av hånden min», og siktet til at Erling var så viktig at drapet kom til å koste ham tronen. Theodoricus monachus<ref>Theodoricus monachus: ''Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium'' (Historien om de gamle norske kongene) kapittel 16.</ref> forteller bare at drapet skjedde mot kongens vilje, slik at det er mulig at replikken er dikting.