Redigerer Erik Munk (avsnitt)

== Lensherre og bondeplager ==
For sin innsats under sjuårskrigen ble Munk av kong Frederik II først belønnet med [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter klostergods]] i Oslo, deretter med [[Onsøy]] [[skipreide|skiprede]] i [[Østfold]], og til sist i [[1570]] med [[Nedenes len]], ett av Norges 24 [[len|underlen]]. At kongen utnevnte en ikke-adelig til et så høyt [[embete]], var en [[provokasjon]] mot adelen, og en av flere grunner til at Erik Munk fikk mektige fiender. 

Som [[lensherre]] i Nedenes 1570-85 ila Erik Munk urimelig store bøter, innkrevde ulovlige skatter og avgifter, flyttet [[grensestein]]er og [[forbannelse|forbannet]] bønder og [[lagmann|lagmenn]] med [[skjellsord]] som «[[tyv]]er», «skjelmer» og «[[hore]]r». De første klagene kom i 1578 og ble behandlet på [[herredag]]en i Oslo samme år,<ref>[[Hilde Sandvik (historiker)|Hilde Sandvik]] og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 203), Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-5182-4</ref> men kongen holdt sin beskyttende hånd over ham i sin maktkamp med adelen, der det var viktig for ham å fremme sine egne menn. Erik Munk hadde lagt for dagen en ubestridelig dyktighet både militært og gjennom å øke [[kronen]]s inntekter fra Nedenes betydelig gjennom de mange virksomheter han gikk i gang med. Bl.a. startet han et [[jernverk]] ved Barbuelven i [[Arendal]], sannsynligvis Norges første [[jernverk]], og en omfattende nedhugging av skogene.

Erik Munk ville legge den voksende handelen i Agder etter [[hansaveldet]]s sammenbrudd under den danske kronens styring og kontroll. Han påla bøndene pliktarbeid og ulovlige [[skatt]]er, slik at de måtte [[pant]]sette sine gårder som han selv sikret seg. Etter hvert utviklet forholdene seg til ren [[terror]] og fullstendig rettsløshet. Erik Munk nektet bl.a. bøndene å holde [[ting]]. Han stanset alle forsøk på [[opposisjon]] enten ved å konfiskere klageskriv mot seg før de nådde kongen, eller ved å gå til motsøksmål mot anklagerne med fiktive anklager. I undertrykkelsen av allmuen ble han også beskyldt for å alliere seg med kriminelle bander, i første rekke [[pirat]]er, som opererte langs kysten av [[Agder]] og som i takt med den økende handelen hadde utviklet seg til en alvorlig plage for hele landsdelen. En rekke rettsdokumenter fra de mange prosessene han var involvert i, gir levende inntrykk av en person med høyt oppskrudd selvbevissthet som visste å turnere alle anklager mot seg ved bruk av de mest absurde former for [[logikk]].