Redigerer Endurance-ekspedisjonen (avsnitt)

=== Pengeinnsamling og kjøp av skip ===
Shackleton beregnet at han ville behøve 50&nbsp;000 pund for å gjennomføre den enkleste versjonen av planen sin,<ref name="Fisher306">Fisher, s. 306–07</ref> men det er uklart hvor meget han til sist klarte å skaffe. Han startet pengeinnsamlingen tidlig i 1913, men til å begynne med uten særlig suksess.<ref name="Huntford355" /> Den første betydelige oppmuntringen kom i desember 1913, da myndighetene tilbød ham 10&nbsp;000 pund. Deres forutsetning var at Shackleton klarte å skaffe tilsvarende støtte fra private kilder.<ref name="Fisher306" /> [[Royal Geographical Society]] bidro med 1&nbsp;000 pund noe som var uventet for Shackleton. Han svarte selskapet tilbake at det bare var behov for halvparten av denne summen.<ref>Huntford, s. 369</ref> Lord Rosebery ga 50 pund på tross av at han tidligere hadde uttrykt manglende interesse for polarekspedisjoner.<ref name="Fisher306" /> I februar 1914 rapporterte ''New York Times'' at forfatteren [[J.M. Barrie]] – en nær venn av kaptein Scott – hadde donert 50&nbsp;000 dollar (ca. 10&nbsp;000 pund).<ref>[http://query.nytimes.com/gst/abstract.html?res=9B07E5D91730E733A2575AC0A9649C946596D6CF «$50,000 Barrie Gift Equips Shackleton»] ''[[The New York Times]]'', 9. februar 1914. Besøkt 17. april 2013.</ref> Bidragene var i begynnelsen av 1914 fortsatt for små og tiden var i ferd med å renne ut for innsamlingen. I løpet av våren og forsommeren 1914 var det likevel kommet inn tilstrekkelig med midler. [[Dudley Docker]] fra [[Birmingham Small Arms Company]] (BSA) ga 10&nbsp;000 pund, den rike tobakksarvingen [[Janet Stancomb-Wills]] ga en «generøs» sum (beløpet ble ikke offentliggjort),<ref name="Huntford375">Huntford, s. 375–77</ref> og i juni donerte den skotske industrilederen [[James Key Caird|James Caird]] 24&nbsp;000 pund. Shackleton informerte ''[[Morning Post]]'' at «denne storartede gaven frigjør meg for all engstelse».<ref name="Huntford375" /> Det totale beløpet Shackleton samlet inn er usikkert, da størrelsen på Stancomb-Wills' bidrag ikke er kjent.{{#tag:ref|I 1920 anslo ''Daily Mail'' at ekspedisjonen hadde kostet 80&nbsp;000 pund.<ref name="Fisher, s. 306">Fisher, s. 306</ref>|group=n}}

Shackleton hadde nå penger til å kjøpe skip og å iverksette sine planer for øvrig. For 14&nbsp;000 pund<ref name="Fisher, s. 306">Fisher, s. 306</ref>{{#tag:ref|Shackleton og Huntford antyder at kostnaden var 11&nbsp;600 pund.<ref>Shackleton, s. xv</ref><ref name="Huntford370" />|group=n}} anskaffet han [[skonnertbark]]en «Polaris» på 300 tonn. «Polaris» hadde blitt bygd for den belgiske polarutforskeren [[Adrien de Gerlache]], som hadde hatt planer for en ekspedisjon til [[Spitsbergen]]. Da planene brøt sammen, ble fartøyet ledig.<ref name="Huntford370">Huntford, s. 370</ref> Shackleton døpte henne om til [[«Endurance»]], med hentydning til hans slekts motto: «By endurance we conquer» (''Gjennom utholdenhet vil vi seire'').<ref name="Fisher306" /> For ytterligere 3&nbsp;200 pund anskaffet han [[Douglas Mawson]]s ekspedisjonsskip [[«Aurora»]], som lå i [[Hobart]] på [[Tasmania]]. Dette skulle tjene som fartøy for Rosshavsgruppen.<ref name="ShackletonPreface" />

Senere ble mangel på penger likevel et stadig og tilbakevendende problem for ekspedisjonen. Et sparetiltak Shackleton måtte iverksette, var å halvere midlene til Rosshavsgruppen. Dette ble gruppens leder Aeneas Mackintosh først klar over da han ankom Australia for å ta fatt på sin oppgave.<ref>Tyler-Lewis, s. 34–35</ref> Mackintosh ble tvunget til å prute og trygle om penger og utstyr for å kunne gjennomføre sin del av ekspedisjonen.<ref>Tyler-Lewis, s. 41–48</ref> Pengemangel hemmet også operasjonen med å komme Rosshavsgruppen til unnsetting i 1916.<ref>Tyler-Lewis, s. 222–27</ref> Shackleton hadde imidlertid allerede utnyttet ekspedisjonens inntektspotensial ved å selge eksklusive avisrettigheter til ''[[Daily Chronicle]]'', og han hadde også etablert Imperial Trans Antarctic Film Syndicate for å håndtere filmrettighetene.<ref>Alexander, s. 10</ref> Da Shackleton senere satte kursen mot Sør-Georgia i «James Caird», hadde han lagt igjen instruksjoner til Frank Wild angående gjennomføring av en foredragsturne dersom han ikke vendte tilbake.<ref>Alexander, s. 140–41</ref>