Redigerer Emma Hamilton (avsnitt)

== Møtet med Nelson ==
Lady Hamilton ble en nær venn av dronning Maria Carolina, ektefellen til [[Ferdinand I av De to Sicilier|Ferdinand I av Napoli]]. Som ektefelle av den britiske utsendingen, mottok Emma Nelson i 1793, da han kom for å hente forsterkninger mot franskmennene. Han returnerte til Napoli fem år senere, 22. september 1798 (med sin atten år gamle stesønn, Josiah),<ref>Vincent, Edgar. Nelson: Love and Fame. Binghamton, NY: Vail Ballou Press, 2003. side 283.</ref> en levende legende etter seieren i slaget ved Nilen i Aboukir. Imidlertid hadde Nelsons opplevelser lagt år til hans alder: han hadde mistet en arm og de fleste av tennene, og han var rammet av stadige hosterier. Emma skal ha kastet seg over ham i beundring, og ropt "Å Gud, det mulig?", og besvimt mot ham. Nelson skrev begeistret om Emma til sin stadig mer fremmedgjorte ektefelle, Lady Fanny Nelson.<ref>Vincent, Edgar. Nelson: Love and Fame. Binghamton, NY: Vail Ballou Press, 2003. side 297.</ref> Emma og Sir William  eskorterte Nelson til sitt hjem – Palazzo Sessa.
[[Fil:HoratioNelson1.jpg|thumb|Viseadmiral Horatio Nelson   <br />Maleri av Lemuel Francis Abbott]] 
Emma stelte for Nelson under ektemannens tak, og arrangerte en fest med 1800 gjester for å feire hans 40-årsdag. De ble forelsket og deres forhold synes å ha blitt tolerert, og kanskje til og med oppmuntret, av den mye eldre sir William, som aldri viste annet enn beundring og respekt for Nelson, og omvendt. Emma Hamilton og Horatio Nelson var nå de to mest berømte briter i verden. De var ikke bare forelsket i hverandre, men beundret hverandre til det punktet at det nærmet seg en i hyllest. De var forelsket i både sin egen berømmelse og elskeren sin.

På dette tidspunkt hadde Emma ikke bare blitt en nær personlig venn av dronning Maria Carolina, men hun hadde også utviklet seg til å bli en kvinne med viktig politisk innflytelse. Hun rådet dronningen om hvordan hun skulle reagere på trusler fra den franske revolusjonen. Maria Carolinas søster [[Marie_Antoinette_av_Frankrike|Marie Antoinette]] var et offer for revolusjonen. I [[1799]] ble Napoli åstedet for en merkelig revolusjon, ledet av medlemmer av aristokratiet. Folket brydde seg ikke om revolusjonen. Franske soldater ble ønsket velkommen og kongefamilien flyktet til [[Sicilia]]. Herfra prøvde Nelson å hjelpe den kongelige familien med å slå ned de revolusjonære. Dette var noe han utførte på egen hånd og fullstendig uten tillatelse eller støtte fra  den britiske regjeringen. Han fikk til og med henrettet en av lederne av revolusjonen, Admiral Caracciolo. Emma Hamilton forsøkte å skape en parallell mellom revolusjon i Napoli og det irske opprøret i 1798.

På Nelsons tilbakekalling til Storbritannia kort tid etterpå tok Nelson, Emma og William den lengst mulige veien tilbake til Storbritannia via Sentral-Europa (de hørte på ''Missa in Angustiis'' av [[Joseph Haydn]] som nå bærer Nelsons navn i [[Wien]] i 1800), og til slutt kom de til Storbritannia senere i 1800 til en helts velkomst. De tre levde sammen helt åpent, og dette ble offentlig kjent, noe som til slutt fikk [[Admiralitetet]] til å sende Nelson tilbake til sjøen, bare for å få ham vekk fra Emma.

Nelson hadde kanskje i tankene at han kunne skille seg fra sin kone bare etter en avgjørende seier. Sir William forble også en hindring. Faktisk måtte de to elskende, som begge elsket og respektert Hamilton, vente til Hamilton eventuelt var død før de engang kunne tenke på ekteskap. Emma var ikke engang villig til å vurdere muligheten for skilsmisse. Det ville forderve henne for livet, og enda verre, skitne til Nelson.

Den 31. januar 1801 fødte Emma Nelsons datter [[Horatia]]<ref>Vincent, Edgar. Nelson: Love and Fame. Binghamton, NY: Vail Ballou Press, 2003. side 396.</ref>, i Sir Williams leide hus i Clarges Street, London 23 Piccadilly. Innen høsten samme år, kjøpte Nelson Merton Place, et liten falleferdig hus i utkanten av dagens [[Wimbledon]]. Der levde han åpent sammen med Emma, William, og Emma mor, i en [[ménage à trois]] som fascinerte publikum.<ref>Vincent, Edgar. Nelson: Love and Fame. Binghamton, NY: Vail Ballou Press, 2003. side 460.</ref> Avisene rapporterte hver bevegelse de gjorde, sjekket hvordan Emma gikk kledd, skrev om hjeminnredning og selskapene hun holdt. Men Emmas glansdager var allerede over. Hun hadde blitt overvektige, og Nelson likte ikke det sosiale livet hun førte. Hun hadde takket nei til tilbudet fra Royal Opera i Madrid om å synge for pengener. Nå prøvde hun og Nelson å skape et nytt og roligere liv.

Sir William døde i 1803 og Nelson vendte tilbake til sjøen like etter, og etterlot seg Emma gravid med deres andre barn (med Nelson). Hun var led av desperat ensomhet, opptatt med å forsøke å gjøre Merton Place til det  ekstravagante hjemmet Nelson ønsket, og hun lengtet frenetisk etter hjemkomsten. Barnet, en jente, døde noen uker etter fødselen tidlig i 1804.<ref>Vincent, Edgar. Nelson: Love and Fame. Binghamton, NY: Vail Ballou Press, 2003. side 520.</ref> Emma skal angivelig nå ha latt seg adsprede seg av gambling, og utgiftene var overdådige. Nå var hun fri til å gifte seg med Nelson, hvis han bare kunne få skilsmisse.