Redigerer Else Marie Pade (avsnitt)

== En glemt pioner som fikk en sen anerkjennelse ==
Else Marie Pade var en av de første danske komponistene til å komponere musikk med elektroniske musikksekvenser med hverdagslyder (konkret musikk): ''En dag på Dyrehavsbakken'', 1953–1955. Senere fulgte [[Jørgen Plaetner]] i 1960 med en kantate over et dikt av [[Piet Hein]], [[Per Nørgård]] i 1962 med verket ''Titanic'', [[Bent Lorentzen]] i 1966, der han arrangerte det første elektrofonikurset i Danmark på [[Det Jyske Musikkonservatorium]]. Senere igjen fulgte Gunner Møller Pedersen og Fuzzy som sammen gjennomførte fire ''MUSIKZAG-prosjekt'' i 1972.<ref>Filtreringer s. 299 og 300</ref><ref>[http://dvm.nu/hierarchy/periodical/dmt/1998-1999/01/?show=data/periodical/f/e/f/periodical-dmt1998-1999_1_14.tkl&type=periodical DVM angiver en rækkefølge]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Anerkjennelsen ===
Else Marie Pade oppnådde først riktig anerkjennelse etter år 2000, selv om hun i 1970 fikk et treårig stipend av [[Statens Kunstfond]].<ref name="DVMth">{{Kilde www |url=http://dvm.nu/theme/opera/composers/padeelsem/farmorogboern/ |tittel=Det Virtuelle Musikbibliotek » Far, mor og børn |besøksdato=2018-11-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140523230250/http://dvm.nu/theme/opera/composers/padeelsem/farmorogboern/ |arkivdato=2014-05-23 |url-status=død }}</ref> Hun ble gjenoppdaget av Ingeborg Okkels og Henrik Marstal, som laget et intervju med Pade til [[Dansk Musik Tidsskrift]] i 2000.<ref>{{Kilde www |url=http://dvm.nu/periodical/dmt/dmt_2000-2001/dmt_2000-2001_07/else-marie-pade-den-konkrete-musik-og-virkelighedens-lydkuppel/ |tittel=Dansk Musik Tidsskrift, 2000-2001 nr. 7 Side: 218 – 224 – online på DVM |besøksdato=2018-11-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170330171748/http://dvm.nu/periodical/dmt/dmt_2000-2001/dmt_2000-2001_07/else-marie-pade-den-konkrete-musik-og-virkelighedens-lydkuppel/ |arkivdato=2017-03-30 |url-status=død }}</ref> I 2001 utkom for første gang noe av Pades verker, CD-en ''Et Glasperlespil,'' for inntil da hadde det kun eksistert som kasettbånd. Gjennombruddet kom da fem unge kunstnere i 2002 utgav et remix av hennes ''Syv cirkler'' med tittelen "7 cirkler – 5 [[remix]]." <ref>Kvinder i musik s. 17</ref> To år senere, i 2003, mottok hun ''[[Årets Steppeulv]]'', og året etter fikk hun livsvarig støtte av Statens Kunstfond.

Thomas Knak, en av remixerne, sa dette i et intervju 19. oktober 2002:<ref>Politiken, 19. oktober 2002, Kultur, s. 1</ref>
{{sitat|Hun har jo vist sig at være vores allesammens bedstemor inden for elektronikken. Men det er lidt spøjst, for ingen af os har vidst, at vi havde en bedstemor - det er kun halvandet år siden, jeg mødte hende første gang, og da kendte jeg ikke noget til hende. Men hun har gjort et forarbejde for at gøre den elektroniske musik mere accepteret.}}