Redigerer Elise Ottesen-Jensen (avsnitt)

== Familieplanlegging og RFSU ==
{{Sitat|Jeg drømmer om den dagen alle barn som blir satt til verden er ønsket, alle menn og kvinner er likeverdige, og seksualiteten er et uttrykk for kjærlighet, nytelse og ømhet|Elise Ottesen-Jensen|right}}
I 1923 begynte hun å reise rundt i Sverige og holdt foredrag om familieplanlegging og seksualitet. De første innbydelsene kom som regel fra områder hvor syndikalistene og ungsosialistene sto sterkt. Hun tilpasset også [[pessar]] for de kvinnene som ønsket det. I 1925 ble Ottesen-Jensen redaktør av det syndikalistiske tidsskriftet «Vi kvinnor». Bladet kom i seksten utgaver. Hun fortsatte å skrive i ''Brand'', blant annet om [[aktivisme]] i arbeiderbevegelsen, [[fredsbevegelsen]], foreldreansvar og seksualpolitisk reform, samt [[rasehygiene]].

I 1933 grunnla hun [[Riksförbundet för sexuell upplysning]] (RFSU) som hun også ledet frem til 1959. Organisasjonen bygde både på individuelt og kollektivt medlemskap. Mye av Elises syndikalistiske retorikk forsvant og dette gjorde det lettere for blant annet [[Det svenske sosialdemokratiske kvinneforbundet]] (SSKF) å bli medlem. Som av styreleder for RFSU ønsket hun ikke å bli identifisert med et politisk parti eller en spesiell ideologi. Hun forsøkte å skape et bilde av seg selv som «[[sosialist]]» i en bred betydning av ordet. For å oppnå mest mulig, hadde hun lært seg å moderere noen av prinsippene sine. 

Under andre verdenskrig gjorde hun en innsats for flyktningene som leder av Stockholm-kontoret til [[International Rescue and Relief Committe]] (IRRC) (Den internasjonale rednings- og støttekomité). Ottesen-Jensen hjalp jødiske flyktninger fra det [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] Tyskland, og ga senere sin støtte til Israel, hvor hun fikk en gate og et barnehjem oppkalt etter seg i [[Or Akiva]]. Hun ble en internasjonalt kjent ekspert i befolkningsspørsmål. Hun var med å starte [[The International Committee on Planned Parenthood]] (ICPP) (Den internasjonale komiteen for familieplanlegging) i 1949 og [[International Planned Parenthood Federation]] (IPPF) (Internasjonal føderasjon for familieplanlegging) i 1953. I 1959 ble hun president for IPPF. Hun ble medisinsk [[æresdoktor]] ved [[universitetet i Uppsala]] i 1958. Hun kjempet også for de [[homofili|homofiles]] sak. I sine siste leveår arbeidet hun med familieplanlegging i utviklingsland.