Redigerer Eirik Raude (avsnitt)

== Høvdingen på Brattalid ==
[[Fil:Brattachurch.jpg|thumb|[[Tjodhilds kirke]] ved Brattalid, det nåværende [[Qassiarsuk]]. Bygget i år 2000 i anledning av tusenårsfestlighetene.]]
Sagaene forteller at Eirik Raude og hans hustru Tjodhild Jørundsdatter (''Þjóðhildr''), datter til Jørund Ulvsson og Torbjørg Knarrebringe på Island, hadde tre sønner, [[Leiv Eiriksson]], [[Torvald Eiriksson]] og [[Torstein Eiriksson]]. I tillegg hadde Eirik en datter, [[Frøydis Eiriksdatter]], som var født utenfor ekteskap.

Ifølge ''Eirik Raudes saga'' var det Leiv Eiriksson som i år 1000 brakte med seg kristendommen til Grønland. Det er kanskje tvilsomt om han selv prekte den nye tro. Ifølge Snorre hadde han med seg en [[prest]] som var sendt av kong [[Olav Tryggvason]].<ref>Snorre: Olav Tryggvasons saga, kap. 96</ref> Eirik var for gammel til å gå over til en ny tro som brøt med alt han hadde trodd på, men sagaen forteller at «Tjodhild gikk fort over og lot bygge en kirke ikke altfor nær husene. Dette huset ble kalt Tjodhildskirken; der bad hun sine bønner, både hun og de andre som tok ved kristendommen.» I tillegg ville hun ikke dele seng med ektemannen etter at hun tok den nye tro, og sagaen kommenterer tørt at «det var slett ikke etter hans sinn.»

Det ble bygd mange kirker på Grønland. Tolv i Austerbygd, samt et nonne- og et munkekloster, og fire i Vesterbygd.

Sønnen Leiv Eiriksson ble den første norrøne mann og den første europeer som satte sin fot i [[Amerika]] da han utforsket det land han kalte for [[Vinland]]. Sagaene forteller at Leiv ba faren Eirik med på ferden og at han skulle lede ekspedisjonen for «folk trodde at han hadde mest hell og best skjønn». Eirik var liten lysten på en sjøreise og kvidde seg, men ble overtalt. I henhold til Eirik Raudes saga tok han med seg «en liten kiste, og i den var det gull og sølv; den gjemte han og siden red han av sted. Da gikk det slik at han falt av hesten og brakk ribbene og forvred armen i skulderleddet.»

''Grønlendingenes saga'' forteller om den samme hendelsen, men med andre detaljer: 

:''«Eirik unnslo seg så godt han kunne, sa han tok til å bli gammel og at han orket mindre all slags slit enn han hadde gjort. Leiv mente at han enda var den blant frendene som hadde mest lykke med å styre. Og Eirik gav etter for Leiv, og de red av sted da de var ferdige til det. Det var ikke langt å ri til skipet. Da snublet den hesten Eirik satt på, og han falt av hesten og skadde foten sin. Da sa Eirik: 'Det er vel ikke så at jeg skal finne flere land enn det vi nå bor i; vi kommer ikke til å gå i følge alle sammen lenger'.»

[[Fil:Viking at MN Capitol.jpg|thumb|En statue av Leiv Eiriksson i St. Paul, Minnesota i USA.]]
Eirik selv døde vinteren etter at sønnen seilte fra Grønland. Eirik Raude holdt tittelen overhøvding av Grønland og ble både en svært respektert og rik mann. I henhold til ''Grønlendingenes saga'' var han «den som stod høyest i heder på Grønland; alle bøyde seg for ham». Lenge synes det som om Eiriks etterkommere også holdt en særstilling i det lille samfunnet.

=== Eponymer ===
I nyere tid er boreplattformen «Eirik Raude», som leter etter olje i [[Barentshavet]] for [[Statoil]], oppkalt etter Grønlandshøvdingen.