Redigerer Eirik Blodøks (avsnitt)

== Var Eirik = kong Erik Haraldson i Northumbria? ==
[[Fil:Northumbria 802.jpg|thumb|300 px|Nordlige og midtre England rundt år 802. Tegnet av Finn Bjørklid, 2006.]]
Det har lenge vært antatt at kong Erik Haraldsson i [[Northumbria]] var den samme som Eirik Blodøks. Det er reist tvil om riktigheten av dette. Ingen engelsk kilde mente at Erik Haraldsson var den samme som Eirik Blodøks.<ref>Clare  Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 52.</ref>

Hendelsene og tidspunktene i de [[Norrøn|norrøne]] kildene spriker, og de lar seg ikke uten videre harmonisere med de engelske kildene. Avhengig av hvilke kilder en vektlegger, kan hans liv i England beskrives forskjellig.  

=== Norske kilder ===
Kongesagaen til [[Theodoricus monachus|Theodricus]] (fra omkring 1180) forteller bare at han dro til England og ble ærefullt mottatt av kongen, og døde der.<ref>Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 339.</ref> 

Forfatteren av [[Ågrip]] forteller (på 1190-tallet) at Eirik først dro fra Norge til Danmark. Så dro han til kong [[Adalstein av England|Adalstein]] i England, som var engelsk konge i perioden 927–939. Han fikk et [[Jarledømmet Northumbria|jarledømme]] i [[Northumberland]] av kongen. Innbyggerne ville ikke ha ham. Han dro så i hærferd i "Vesterlandene" (Vest-Europa?), og så til [[Spania]] der han falt.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norrøne bokverk, 1973, side 24f og 29f - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=blod%C3%B8ks.</ref> 

[[Historia Norvegiæ]] (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at han dro til England, hvor kong Adelstein gjorde ham til [[greve]] over [[Northumberland]]. Han ble så fordrevet av innbyggerne, og dro til Spania hvor han ble overfalt og drept.<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 35f - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?searchText=blod%C3%B8ks&page=35#33.</ref> 

Kongesagaen [[Fagrskinna]] (fra om lag 1220) forteller at Eirik tok rike i Northumberland. Landet var lite, og han i stedet dro i vesterviking og herjet omkring i Vesterlandene. I England falt han i et slag på land mot kong [[Olav Godfridsson]] (død 941).<ref>Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 42f og 46 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=43&searchText=blod%C3%B8ks</ref>

De norske kildene forteller at han ble jarl eller greve i Northumbria, og døde i England eller Spania.

=== Islandske kilder ===
[[Orknøyingenes saga]] (fra ca. 1200) fortalte at Ekong Adelstein ga Eirik Northumberland. Han beholdt riket så lenge Adalstein var konge.<ref>Hagland, Jan Ragnar. "As you like it? Narrative units recycled: Nordimbraland in sequences of saga writing Jan Ragnar Hagland (Norwegian University of Science and Technology-NTNU, Trondheim) As a small tribute to the generous hosts of the present conference it seems, to me at."</ref>

Heimskringla ( fra ca. 1230), [[Den større saga om Olav Tryggvason]] (''Óláfs saga Tryggvasonar en mesta'') ( fra ca. 1300) og [[Flatøybok|Flateyjarbók]] forteller at kong Adalstein ga Eirik Northumberland for at han skulle å verge landet mot daner og andre vikinger. Han fikk bosted i York.<ref>Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 3 - https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=115&searchText=kristne.</ref> <ref>Hagland, Jan Ragnar. "As you like it? Narrative units recycled: Nordimbraland in sequences of saga writing Jan Ragnar Hagland (Norwegian University of Science and Technology-NTNU, Trondheim) As a small tribute to the generous hosts of the present conference it seems, to me at." - http://sagaconference.org/SC13/SC13_Hagland.pdf</ref> Da Adalstein døde (i 939) ble [[Edmund I av England|Edmund]] konge. Edmund satte i stedet inn kong Olav ([[Olav Godfridsson]]) som hersker i Northumberland. Det ble et slag mellom Eirik og Olav, der Eirik falt.<ref>Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 4 - https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=115&searchText=kristne.</ref> Siden Olav Godfridsson døde i 941, må Eirik i så fall ha dødd mellom 939 og 941.

Kronologien i [[Egils saga]] (fra ca. 1200-1240) er ikke tydelig. Den forteller at [[Egil Skallagrimson]] ble kriger hos kong Adelstein - trolig på 920-tallet. Deretter dro han til Norge der Eirik var konge. Han reiste så tilbake til England, og møtte Eirik i York. Egil var fiendtlig innstilt både til Eirik og Gunhild.<ref>[[Fridtjov Birkeli]]: Tolv vintrer hadde kristendommen vært i Norge, 1995 - side 85 - https://www.nb.no/items/49bff4c444732b300aec7eafb9ac60c6?page=88&searchText=blod%C3%B8ks</ref> Egil fikk vite om Eiriks død i vesterviking mens kong Edmund styrte (939-946).<ref>Egils saga, side 162 - https://www.nb.no/items/1a717fb269d028276bb75d79a1f97313?page=163&searchText=blod%C3%B8ks</ref> Denne kilden er usikker, og flere skaldekvad som er gjengitt i sagaen som laget av Egil Skallagrimson, kan være yngre.<ref>Clare  Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 60ff.</ref>

Den store sagaen om Olav den hellige forteller at Adalstein ba Eirik ta rike i England. Så hadde han Northumberland  så lenge han levde. Eirik falt i vesterviking.<ref>Hagland, Jan Ragnar. "As you like it? Narrative units recycled: Nordimbraland in sequences of saga writing Jan Ragnar Hagland (Norwegian University of Science and Technology-NTNU, Trondheim) As a small tribute to the generous hosts of the present conference it seems, to me at." - http://sagaconference.org/SC13/SC13_Hagland.pdf</ref>

De islandske kildene forteller at han bosatte seg i Northhumbria. Han døde omkring 940 i England eller i vesterviking.

=== Engelske kilder ===
[[Alex Woolf]] mente at Erik var konge over [[Northumbria]] med hovedstad i [[York]] ([[Jorvik]]) en gang perioden 939-943. Hans datering er omdiskutert. Det er basert en helgenbeskrivelse fra 980-tallet om sankt [[Cathróe av Metz]] (født ca. 900 og død 971). Cathróe besøkte Eriks hoff i York, men det ble ikke angitt når det var.<ref>Anderson: Early Sources, bind i, side 441; Downham, Viking Kings, side  121; Dumville, "St Cathroe of Metz", side 177 i oversettelse: ''And there he was received by a certain nobleman, Gunderic, by whom he was led to king Erichius in the town of York, because this king had as wife a relative of the godly Cathróe''.</ref> Basert på omstendighetene tolket Wollf når det var.<ref>Clare Downham: "The Chronology of the Last Scandinavian Kings of York, ad 937–954." Northern History 40.1, 2003,  side 26f: This Life concerns a Gaelic peregrinus who, its author asserted, visited the Court of Eirikr at York. Woolf has argued that the Life shows this visit to have taken place before 943. - https://waughfamily.ca/Ancient/The_Chronology_of_the_Last_Scandinavian_Kings_of_York.pdf {{Wayback|url=https://waughfamily.ca/Ancient/The_Chronology_of_the_Last_Scandinavian_Kings_of_York.pdf |date=20230619180338 }}</ref> Clare Downham mente at dette var senest i 946.<ref>Clare  Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 57.</ref>

[[Den angelsaksiske krønike]] versjon D omtaler en Erik som konge i Northumbria i 948, da Kong [[Edred av England|Eadred]] fordrev ham.<ref>Clare Downham: "The Chronology of the Last Scandinavian Kings of york, ad 937–954." Northern History 40.1 (2003): 27-51: ''In this year King Eadred ravaged all Northumbria, because they had accepted Eric as their king; and in that ravaging the glorious minister at Ripon, which St Wilfrid had built, was burnt down. And when the king was on his way home, the army [which] was in York overtook the king's army at Castleford, and they made a great slaughter there. Then the king became so angry that he wished to march back into the land and destroy it utterly. When the councillors of the Northumbrians understood that, they deserted Eric and paid to KingEadred compensation for their act''.</ref> 

Den angelsaksiske krønike versjon E forteller at befolkningen i Northumberland i 952 fordrev [[Olav Sigtryggsson Kvaran|Olav Kvaran]] og tok imot Erik Haraldson.<ref>Clare Downham: "The Chronology of the Last Scandinavian Kings of york, ad 937–954." Northern History bind 40 hefte 1, 2003, side 27-51: ''In this year the Northumbrians drove out King Olaf, and received Eric, Harald's son.''</ref>

Både den angelsaksiske krønike versjon D og E forteller at Erik ble fordrevet i 954, og at kong Eadred overtok kongemakten i Northumberland.<ref>Clare Downham: "The Chronology of the Last Scandinavian Kings of york, ad 937–954." Northern History, bind 40 hefte 1, 2003, side 51 om versjon D: ''In this year the Northumbrians drove out Eric and Eadred succeeded to the kingdom of the Northumbrians.'' Videre om versjon E: ''In this year the Northumbrians drove out Eric and Eadred succeeded to the kingdom of the Northumbrians.''</ref>

[[Roger av Wendover]] fortalte (tidlig på 1200-tallet) at Erik, sønnen Henrico (Hårek?) og broren Reginaldo (Ragnald?) falt i et slag i Stainmoor mot kong [[Edred av England|Eadred]] (konge 946-955) i 954.<ref>Roger of Wendover: Flores Historiarum, ed. Coxe, bind 1, side 402f, i oversettelse av Dorothy Whitelock: English Historical Documents I. 2nd, side 284: ''King Eric was treacherously killed by Earl Maccus in a certain lonely place which is called Stainmore, with his son Haeric and his brother Ragnald, betrayed by Earl Oswulf; and then afterwards King Eadred ruled in these districts.''</ref> <ref>Clare  Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 53.</ref>

[[File:Coin of Eric Bloodaxe Norse king of York 952 954.jpg|mini|[[Penny]] slått i kong Eriks tid i England av type N550. Mynten er slått i York. På mynten står det «ERIC REX» (Erik konge). Dateringen er uviss. Foto: [[British Museum]].]] 
Fram til 2004 var det funnet 31 mynter som er slått i York - med innskriften «Eric rex».<ref>Se også bilder av mynter på http://www.emsoy.com/numismatikeren/galleri/eirik_blodoks.htm Eirik Blodøks 948 og 952 – 954.</ref> 
De er i to utgaver: 
* N549 der myntslagerens navn på baksiden ([[revers]]) er skrevet horisontalt og brutt opp i to.
* N550 der hans myntslagerens er skrevet rundt omkretsen og Eriks navn på framsiden ([[advers]]) er utsmykket med et sverdsymbol. 
Det har vært gjettet på om de to mynttypene kan være fra Eriks to perioder i Northumberland, men kan også være fra den samme perioden.<ref>Marios Costambeys: Erik Bloodaxe [Eiríkr Blóðöx, Eiríkr Haraldsson] (d. 954), 2004.</ref> N549 er en [[imitasjon]] av myntene laget for Óláv Sigtryggsson, mens N550 er en imitasjon av mynter laget for Olavs far Sigtrygg med sverdsymbol. Dette sverdet var [[Våpen (heraldikk)|våpenmerket]] til kongefamilien i Dublin på 900-tallet.<ref>Clare  Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 72f.</ref>

De engelske kildene forteller at Erik var konge i Northumbria senest fra 946 til 948, og igjen fra 952 til han ble drept i 954.

Det er usikkert om kong Erik i York var Eirik Blodøks. Erik kan ha tilhørt kongefamilien som styrte i [[Dublin]].<ref>Clare  Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 76 - argumenterte for at det var to forskjellige Eriker.</ref>

=== Sammendrag ===
Det var mange år mellom når Eirik etter de islandske kildene forlot Norge, og når Erik etter engelske dokumenter dukker opp i York. Flere av de norrøne kildene forteller også at Eirik døde omkring 940. En kan ikke fastslå om kong Erik i York var den samme som Eirik Blodøks. Erik døde omkring 954. Halvdan Koth forsøkte å forklare forskjellene med at de norrøne kilden gir en for tidlig datering av Eriks kongeperiode i Norge. [[Halvdan Koht]] tvilte også på koblingen til Adalstein, og antyder at Adalstein brukes som ''gjennomgående engelsk konge'' av flere sagaer, uavhengig av datering.<ref>Halvdan Koht (1926): «Eirik Blodøks» i: ''Norsk biografisk leksikon'', 1. utgave, bind 3 - https://www.nb.no/items/6188a8a4429b914f534dccaa710d7eaf?page=493&searchText=blod%C3%B8ks.</ref> Angela Marion Smith mente at koblingen mot Adelstein var en [[anakronisme]] -  feil i datering av begivenheter ved at man innfører yngre detaljer i skildring av eldre tider.<ref>Angela Marion Smith: 'King Æthelstan in the English, Continental and Scandinavian Traditions of the Tenth to the Thirteenth Centuries', Ph.D. thesis, [[University of Leeds]], 2014, side 240 skriver: ''The accounts of Æthelstan‘s links with Eiríkr blóðøx have generated much speculation with most scholars discounting any such contact on the grounds that it was anachronistic'' https://etheses.whiterose.ac.uk/6855/1/PhD%20IMS%20Thesis%20Angela%20Marion%20Smith%202014.pdf.</ref> 

[[Clare Downham]] mente at Eirik og Erik var to personer.<ref>Clare  Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004 - argumenterte for at det var to forskjellige Eriker.</ref> De engelske kildene forteller også at Eriks kone var en slektning av sankt Cathroe of Metz. Cathroe tilhørte de kongelige familiene i [[Alba]] og [[Strathclyde]].<ref>Anderson: Early Sources, vol. i, side 441; Downham, Viking Kings, side  121; Dumville, "St Cathroe of Metz", side 177: ''And there he was received by a certain nobleman, Gunderic, by whom he was led to king Erichius in the town of York, because this king had as wife a relative of the godly Cathróe''.</ref> <ref>Clare  Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 73.</ref> Det stemmer ikke med opplysningene i de norrøne kildene om at han var gift med Gunnhild. Det er påpekt at Erik kan ha hatt mer enn en kone.

Samlet er det overvekt av sannsynlighet for at Eirik Blodøks ikke var kong Erik Haraldsson i York, men det er likevel mulig. Om Eirik Blodøks tilhørte kongefamilien som styrte i Dublin er det flere forhold som er enklere å forklare. Forbindelsene mellom kongefamiliene i Norge og Dublin er lite utforsket. Det er koblinger med Irland i:
* Vita Griffini Filii Conani (fra [[1137]]), som forteller at Harald Hårfagre deltok i en ekspedisjon i Dublin. Han styrte over Irland og «de danske øyene».<ref>The history of Gruffydd ap Cynan; the Welsh text, side 40, 42f og 105ff. Utgave ved Arthur Jones (1776-1860) - https://archive.org/details/cu31924028052482/page/n217/mode/2up?q=haarfager</ref> <ref>Peter Lunga, (2017, 3. august). Rollo. I Store norske leksikon. Hentet 8. oktober 2017 om dateringen - fra https://snl.no/Rollo</ref> 
* Det er videre foreslått at [[Kjenning|kjenningen]] i [[Glymdråpa]] (andre vers - ''hlymræks of trǫð glymja'') viser til den irske byen [[Limerick]], men det er ikke den eneste mulige tolkningen.<ref>B. Fidjestøl, Det norrøne fyrstediktet, Universitet i Bergen, Nordisk institutts skriftserie, 11, Øvre Ervik, 1982, side 77f - https://www.nb.no/items/bcc2dcb36991eba733ace024e96664e6?page=79&searchText=limerick.</ref> <ref>Sverrir Jakobsson: Erindringen om en mægtig Personlighed. Historisk tidsskrift 81.02-03, 2002, side 219.</ref> 
* Historia Gruffud vab Nenan forteller at Olav Sigtryggsson som hørte til kongefamilien i Dublin, var barnebarnsbarn til Harald Hårfagre.<ref>Clare  Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 67.</ref>