Redigerer Edgar Faure (avsnitt)

===Folkevalgt, regjeringsmedlem===
I 1946 ble han valgt til det franske parlament som radikal.<ref name=brit/> Mens hans partis popularitet falt til under 10% ved valgene, var ingen av de andre partiene i stand til å få et klart flertall. Derfor spilte hans parti ofte en uforholdsmessig viktig rolle i dannelsen av regjeringer. Han ledet dermed kabinettet i 1952, og fra 1955 til 1956. Faure var leder for partiets mer konservative fløy, og motarbeidet partiets venstre, under [[Pierre Mendès-France]].

Faures synspunkter endret seg under [[den fjerde republikk]]. Etter en innledende motstand mot [[Den femte franske republikk|den femte republikk]] (han stemte mot presidentvalget ved universell stemmerett i folkeavstemningen i 1962), ble han til slutt [[gaullist]]. Gaullistpartiet, ''Unionen for den nye republikk'', sendte ham på uoffisielt oppdrag til [[Folkerepublikken Kina]] i 1963. I regjeringen tjenestegjorde han i ministeriene for landbruk (1966–1968), nasjonalt utdannelsesvesen (1968–1969, og var ansvarlig for å presse gjennom reform av universitetene) og sosiale anliggender (1972–1973). Han nektet å være kandidat ved presidentvalget i 1974, der han støttet [[Valéry Giscard d'Estaing]] mot gaullistkandidaten [[Jacques Chaban-Delmas]].

Han hadde rykte på seg som karrierist og fikk kallenavnet «værhanen». Han svarte med humor: «Det er ikke været som snur; det er vinden!»

Han var medlem av nasjonalforsamlingen for [[departementet Jura]] fra 1946 til 1958, samt for [[departementet Doubs]] fra 1967 til 1980. Han ledet nasjonalforsamlingen fra 1973 til 1978. Han søkte en annen periode som president for forsamlingspresidenten I 1978, men ble beseiret av Chaban-Delmas. Faure var senator fra 1959 til 1967 for Jura og igjen, i 1980, for Doubs. 

I 1978 ble han medlem av [[Académie Française]].

På de regionale, departementale og lokale nivåer var Edgar Faure ordfører i [[Port-Lesney]] i Jura fra 1947 til 1971 og igjen fra 1983 til 1988, samt ordfører i [[Pontarlier]] mellom 1971 og 1977; han fungerte som president for Juras generalråd fra 1949 til 1967, medlem av Doubss' generalråd fra 1967 til 1979, president [[Franche-Comté]]s generalråd (1974–1981, 1982–1988). Han spilte en nøkkelrolle under dannelsen og de første årene av Forsamlingen av europeiske regioner (AER), og dens første president i 1985 og frem til 1988. 

Faure publiserte flere bøker. I perioden 1978–1988 var han medlem av [[det franske akademi]].