Redigerer Dynamisk posisjonering (avsnitt)

== Referansesystemer ==
[[Fil:GPS Satellite NASA art-iif.jpg|thumb|GPS satellitt i bane.]]
Posisjonen bestemmes ved hjelp av forskjellige typer referansesystemer. Hovedregelen er at en bør ha minst tre uavhengige systemer, av minst to ulike prinsipper. Av de mest brukte referansesystemene er:
* det amerikanske satellittsystemet [[GPS]] og [[DGPS]] er de mest brukte. Det er også et tilsvarende russisk system ([[GLONASS]]) som gradvis blir tatt i bruk, men antall satellitter er lavt. Her måles avstanden til minst fire satellitter, og en kan bestemme posisjonen. Dagens satellittmotakere bruker begge systemene. Satellitt-systemene er i utgangspunktet militære systemer og i spesielle situasjoner legger amerikanerne og russerne [[støy]] på signalene som gjør dem ubrukelige, eller for at nøyaktigheten skal blir dårligere, såkalt jamming av signalene. Det er også mulig å jamme signaler for utenforstående i et område eller mot et spesielt fartøy.
* avstandsmålere med [[laser]]e (som produktet Fanbeam). Det er avhengig av å ha et referansepunkt i nærheten å måle mot. Regnvær, snøvær og [[tåke]] gjør dem unøyaktige. De kan også være følsomme for interferens med personer med reflekterende klesplagg som passerer eller oppholder seg nær reflektorene, reflekser på [[livbåt]]er og livvester.
* avstandsmålere med radiosignaler, som produktene Artemis (som sender på 9,2-9,3&nbsp;GHz) og Radius (som sender i [[FM-båndet]]). Avstanden finnes fra tiden mellom utsendelse og mottak av det reflekterte signalet.
* gangbroer mellom [[flotell]] og en nærliggende [[Oljeplattform|plattform]] kan brukes som avstandsmålere.
* [[hydroakustikk]] (''engelsk'' hydroaccustic possioning reference - HPR) med sendere på havbunnen og mottaker under skroget. På relativt grunt vann kan en ha en måler på havbunnen, for dypere vann bør en ha fire sendere på havbunnen som en kan måle avstanden til. En sender et signal fra fartøyet til senderne på havbunnen med en frekvens. De svarer da med signaler med hver sin frekvens, og en kan måle avstanden ved å beregne hvor lang tid signalet tar. Det er en del usikkerhet på grunn av at lydhastigheten i havet varierer med saltholdigheten og temperaturen. Usikkerheten reduseres i stor grad ved hjelp av måling av vannprofilet fra overflaten til bunnen. Når fartøyet kommer i posisjon senkes en 3-8 meter lang stålstang gjennom skroget og ned. På enden er det en [[hydrofon]]. Den plasseres så dypt for å unngå støyen fra propellene på skipet. Når fartøyet forlater feltet trekkes hydrofonen opp igjen. Dette systemet brukes ikke ved tandemlasting av [[tankskip]].
* Avstands- og vinkelmålinger til havbunnen med [[ståltau]] (engelsk ''taut wire'') brukes også. Det plasseres vekter (350–500&nbsp;kg) på havbunnen med ståltau festet fra dem til fartøyet. En strammer til ståltauene. Ved å automatisk å måle vinkelen og lengden på ståltauene har en kontroll på posisjonen i ståltauets lengderetning. 
* For boring kan vinkelen til borestigerøret overvåkes og frakoblingen kan basere seg på posisjon eller vinkel.

Felles for alle referansesystemene er at skipet har ett eller flere faste holdepunkter for å bestemme og ivareta posisjonen. Når posisjoneringen er i nærheten av kaier, faste [[oljeplattform]]er brukes ofte [[laser]]- eller [[radar]]signal. Disse referansesystemene har stor nøyaktighet innenfor korte avstander, og er ofte å foretrekke framfor DGPS når skipet ligger i skyggen av satellittsignalene.

[[Petroleumstilsynet]] har i aktivitetsforskriften anbefalinger til hvor mange referansesystemer en må ha tilgjengelig, og til hvor mange av forskjellige prinsipper. Det gjøres ved anbefalinger til DP-klasser, som:
* Bemannede undervannsoperasjoner bør ha DP-klasse 3.
* Plattformer som driver bore- og brønnaktiviteter bør ha DP-klasse 3.
* Flotell med gangbro tilkoplet bør ha DP-klasse 3.
* Aktiviteter utført av løftefartøy eller rørleggingsfartøy i nærheten av innretningen bør ha DP-klasse 3.
* Tankskip som laster fra plattformer som håndterer hydrokarboner (tandemlasting) bør ha DP-klasse 2.
* Tankskip som laster fra undervanns laste- og losseanlegg der tankfartøyet ikke er fortøyd eller forankret til disse anleggene (UKOLS med flere), bør ha DP-klasse 2.
* Tankskip som laster fra undervanns laste- og losseanlegg der tankfartøyet er fortøyd eller forankret til disse anleggene (STL og STP) bør ha DP-klasse 1 eller 2. Klasse 1 kan brukes dersom avstanden mellom tilhørende innretning(er) og tankfartøyet er 2,5&nbsp;km eller mer, ellers klasse 2.
* Lasteoperasjoner fra bøyer (ALP, SBM og liknende) kan ha DP-klasse 1.

Det lages i forkant et «kart» som viser en grense, gjerne i form av en [[ellipse]] eller sirkel, hvor fartøyet skal befinne seg. Dersom en går utenfor grensen vil datamaskinene styre fartøyet innenfor igjen. Dersom referansesystemene faller bort, vil en nødfrakoble.