Redigerer Dronning Annes krig (avsnitt)

===Florida og Carolina===
Viktige franske og engelske kolonister forstod på starten av 1700-tallet at kontroll over Mississippielven kunne bety meget for den framtidige utvikling og handel, og utviklet hver for seg visjonære planer for å hindre hverandres aktiviteter. Den fransk-kanadiske oppdager [[Pierre Le Moyne d'Iberville]] hadde etter den siste krigen utviklet et «Project sur la Caroline», som gikk ut på å etablere forhold med de innfødte i Mississippis nedlagsfelt og så påvirke dem til å presse engelskmennene bort fra kontinentet, eller i det minste avgrense den til kystområdene. I sine bestrebelser på å lykkes med denne store strategien, oppdaget han munningen av Mississippi på nytt (som først var funnet av [[René-Robert Cavelier, Sieur de La Salle|La Salle]] i 1670), og opprettet Fort Maurepas i 1699. Fra denne base og [[Fort Louis de la Mobile]] (grunnlagt i 1702),<ref>Peckham, s. 58</ref> begynte han å opprette forhold med de lokale choctaw, chickasaw, natchez og andre stammer.<ref>Waselkov and Hatley, s. 105–137</ref>

[[Fil:Pierre Le Moyne d'Iberville 1661-1706.jpg|mini|[[Pierre Le Moyne d'Iberville]] var viktig i de franske forsøk på å kontrollere Mississippielven og handelen i sør.]]
Engelske handelsmenn og oppdagere fra Carolina hadde, siden det ble grunnlagt i 1670, allerede opprettet et omfattende handelsnettverk i den sørøstlige del av kontinentet som strakk seg hele veien til Mississippi.<ref>Crane, s. 382</ref> Lederne, som hadde lite respekt for spanjolene i Florida, forstod trusselen som franskmennene som var kommet til kysten utgjorde. Både [[Joseph Blake]], guvernøren i Carolina frem til han døde i 1700, og [[James Moore (guvernør)|James Moore]], som overtok etter Blake i 1702, la fram visjoner om å utvide sørover og vestover på bekostning av franske og spanske interesser.<ref>Crane, s. 380</ref>

I januar 1702, før krigen brøt ut i Europa, hadde d'Iberville møtt spanjolene og anbefalt at indianerne i Appalachene måtte utrustes med våpen og sendes mot engelskmennene og deres allierte. Spanjolene organiserte en ekspedisjon under [[Francisco Romo de Uriza]] som forlot Pensacola i august for handelssentra i innlandet i Carolina. Engelskmennene, som hadde fått varsel om ekspedisjonen i forkant, organiserte et forsvar øverst ved [[Flint-elven i Georgia|Flint-elven]] og [[Slaget ved Flint-elven|utslettet den spanske styrken]], og opp mot 500 indianere på den spanske siden ble drept eller fanget.<ref>Oatis, s. 49–50</ref>

Da formelle varsel om fiendskapen hadde nådd frem, organiserte guvernør Moore og anførte en styrke mot Spansk Florida.<ref name=A33>Arnade, s. 33</ref> I 1702 [[Beleiringen av St. Augustine i 1702|omringet de St. Augustine]] og 500 engelske soldater og militssoldater sammen med 300 indianere erobret og brente ned byen [[St. Augustine i Florida|St. Augustine]].<ref>Winsor, s. 318</ref>  Engelskmennene klarte ikke å ta hovedfestningen, og trakk seg tilbake da en spansk flåte kom fra [[Havanna]].<ref name=A33/> I 1706 slo Carolina tilbake [[Charles Town-ekspedisjonen|et angrep]] på Charles Town av en samlet spansk og fransk amfibiestyrke sendt fra Havanna.<ref>Winsor, s. 319</ref>

Apalachee- og timucuafolk fra Spanish Florida ble mer eller mindre utslettet i Moores ekspedisjoner som ble kjent som [[Apalachee-massakren]] i 1704.<ref>Arnade, s. 35–36</ref> Mange av de overlevende ble flyttet til Savannahelven, der de ble innesperret i reservat.<ref name=C340/> Raidene bestod av store innfødte styrker, av og til med noen fåtall hvite menn, og fortsatte de neste årene,<ref>Arnade, s. 36</ref> inkludert store ekspedisjoner rettet mot [[beleiringen av Pensacola i 1707|Pensacola]] i 1707 og [[Slaget ved Mobile i 1709|Mobile]] i 1709.<ref>Crane, s. 390</ref><ref>Higginbotham, pp. 308–312<!--Pensacola 1707-->,383–385<!--Mobile 1709--></ref> [[Muscogeefolk|Muscogee- (creek)]], [[yamaseefolk|yamasee-]] og [[chickasawfolk]], utrustet og ledet av engelskmenn, dominerte disse konfliktene på kostnad av choctawer, timucuaer og apalacheer. Sistnevnte var noe mer fredelige enn creek- og chickasawfolk.<ref name=C340>Covington, s. 340</ref>