Redigerer Downs syndrom (avsnitt)

== Utvikling ==
[[Fil:Baby som dier.jpg|Baby med Downs syndrom som dier|thumb]]
Nyfødte barn med Downs syndrom har generelt normal fødselvekt og lengde. Hvis barnet ikke har tilleggsplager eller sykdommer, kan barnet ammes som vanlig. Det følger ofte med «slapp» [[muskel]]tonus med Downs syndrom. Dette betyr at barnet kan ha hypermobile ledd, og kjennes som en «tøydukke», det vil si mangler noe av den fastheten og spensten som man forventer hos små barn. Dette er ikke farlig eller til hinder for vanlig fysisk utvikling, men avhjelpes med råd og trening fra fysioterapeut. For eksempel er det vanlig at barn får en vane med å ligge med bena rett ut fra kroppen, noe som ikke er sunt. Barna må derfor lære gode sitte- og liggestillinger som «strammer» leddene, istedenfor å provosere frem mer bevegelighet.

=== Vekst og vekt ===
Når det gjelder vekt- og vekstøkning, vil denne generelt være mindre enn hos andre barn. Det foreligger egne skjemaer for vekt- og vekstøkning som skal brukes ved helsekontroller. Mennesker med Downs syndrom er vanligvis lavere enn gjennomsnittet i befolkningen, men dette vil også være avhengig av foreldrenes høyde og den genetiske arv generelt hos den enkelte.

=== Spisesituasjonen ===
[[Fil:Spisevansker.jpg |Spisevansker er vanlig, særlig ved overgang fra flytende føde til fast mat.|thumb]]
Barn med Downs syndrom kan ha problemer ved overgang fra melk/grøt til fast føde. Dette kan skyldes ulike former for sensitiviteter gjerne i forhold til matens konsistens. Når barn generelt lærer seg å spise fast føde knuses maten mot ganen ved hjelp av tungen. Ettersom barnet vokser til ankommer tennene og barnet vil etterhvert lære seg å tygge maten. Det er denne overgangen som virker vanskelig for barn med Downs syndrom. Selv om barnet har utviklet tenner fortsetter det å benytte tungen. Barn med Downs syndrom kan derfor ha vansker med å få i seg mat med biter, feks middag med poteter, brødskiver osv.
Spisevansker opptrer hos ca. 80 prosent hos barna. Om barnet har spisevansker, så kan Barnehabiliteringstjenesten i fylket hjelpe til med råd og tips, samt oppfølging. Der finnes det spiseteam som har god erfaring på området. Det finnes gode metoder som avhjelper dette over tid, og det finnes også muligheter for ernæringstillegg til barn som ikke får i seg nok næring. Etterhvert som barnet vokser til, vil spisevanskene vanligvis gå over.
Allikevel er det ofte enkle ting som kan gjøres for å lette på spiseproblemene. Det å knuse middagen med gaffel eller bruk av en stavmikser kan ofte være nok til at barnet problemfritt får i seg den nødvendige maten og de næringsstoffene det vil behøve.

=== Bleiebruk ===
Antageligvis på grunn av den manglende «stramheten» i kroppen, og dermed begrenset kontroll over lukkemekanismene i tarm- og urinveissystemet, kan det også ta tid før barnet klarer å slutte med bleier. Etter fylte 5 år, gis det bleier på blå resept til dem som har dette behovet via [[HELFO]]. Vanlig bleiesluttsalder er 2–4 år, men opptil 20-30 prosent av 6-åringer bruker nattbleie, og det regnes ikke som sengevæter før barnet fyller syv år. (20 prosent tisser i senga). Det er sjeldent at de bruker [[bleie]] om dagen etter 5–6 år.

=== Tale ===
Barn med Downs syndrom kan også ha store problemer med å forme ord verbalt. Dette henger ikke sammen med forståelsen av ordene eller evnen til å skjønne hva andre sier. Manglende verbal tale, eller store problemer med verbal tale, kan føre til at barnet blir undervurdert i forhold til sine evner. Det kan også skape frustrasjon ved ikke å bli forstått. Mange barn blir etterhvert flinke ordbrukere, men et hovedanliggende bør være at barna får et språk for deltakelse, og at de blir sett og støttet i samhandling med andre. I tillegg til [[tegn-til-tale]] og Karlstadmodellen (se nedenfor), finnes det andre alternative kommunikasjonstreningsmetoder og hjelpemidler som blant annet dataprogrammet «Skrive med bilder», ordbildemetoden, talemaskin, ganeplater, lydtrening mv. Hva som passer best må tilpasses det enkelte barnet.