Redigerer Dosent (avsnitt)

=== Nåværende bruk ===
Siden 2003 har det eksistert to ulike dosenttitler i Norge, ''høgskoledosent'' og ''undervisningsdosent'' (fra 2006 betegnet bare ''dosent'').

==== Høgskoledosent ====
Dosenttittelen eksisterte ved regionale høyskoler i formen ''høgskoledosent'', som primært var en høyere undervisningsstilling. I motsetning til dosenttittelen ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene ble denne tittelen ikke avskaffet i 1985. Ettersom høyskolene ikke hadde lov å bruke den høyere professortittelen før 1995 var høgskoledosent den høyeste tittelen ved høyskolene frem til 1995. Da professortittelen ble innført ved høyskolene ble høgskoledosenter innplassert under professorer i hierarkiet. Høgskoledosenter fikk i 1990-årene mulighet til å søke om personlig opprykk til professor etter kompetanse. Etter forskriftsendring i 2006 ble det ikke anledning til nye ansettelser i denne stillingen.<ref>{{Kilde www|tittel = Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger|url = https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forskrift-om-ansettelse-og-opprykk-i-und/id92640/|verk = Regjeringen.no|dato = 2006-10-04|besøksdato = 2015-11-14|språk = no|etternavn = Kunnskapsdepartementet}}</ref> Per 2018 var det tre medlemmer av [[Forskerforbundet]] som hadde stillingen høgskoledosent; dette tallet omfatter ikke eventuelle høgskoledosenter som er medlemmer av andre fagforeninger, eller uorganiserte.<ref>[https://www.forskerforbundet.no/Documents/skriftserien/2019-5_Statistikk_stat_2018.pdf Lønnsstatistikk for medlemmer i statlig sektor], Forskerforbundet</ref>

==== Undervisningsdosent/dosent – opprykksstilling fra førstelektor ====
Stillingen ''undervisningsdosent'' ble vedtatt innført som stillingstittel i 2003. I 2006 ble tittelen bestemt endret til bare ''dosent'' og det ble vedtatt innført en opprykksordning fra [[førstelektor]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.uhr.no/documents/endelig_versjon_veil_dosent.pdf|tittel=VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OG VURDERING AV SØKNAD OM OPPRYKK TIL DOSENT ETTER KOMPETANSE|besøksdato=|forfattere=|dato=2007-07-02|forlag=Universitets- og høgskolerådet|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305034024/http://www.uhr.no/documents/endelig_versjon_veil_dosent.pdf|arkivdato=2016-03-05|url-status=død}}</ref> (Undervisnings)dosentstillingen fra 2003 er ikke en videreføring av den tradisjonelle universitetsstillingen som dosent som ble avskaffet i 1985, men har mer til felles med høgskoledosentstillingen.

Opprykk til undervisningsdosent/(ny type) dosent har større vekt på pedagogiske kvalifikasjoner og lavere krav til vitenskapelig kompetanse sammenlignet med opprykk til professor, som tradisjonelt bygger mest på vitenskapelige kvalifikasjoner.<ref name="uhr">{{Kilde www|url=http://www.uhr.no/documents/Veiledende_retningslinjer_professoropprykk_SV_fag.pdf|tittel=Krav til kompetanse for professoropprykk – veiledende retningslinjer for nasjonale bedømmelseskomiteer i samfunnsvitenskap|besøksdato=2011-09-19|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20130513125655/http://www.uhr.no/documents/Veiledende_retningslinjer_professoropprykk_SV_fag.pdf|arkivdato=2013-05-13|forfattere=|dato=2002|utgiver=[[Universitets- og høgskolerådet]]|sitat=|url-status=yes}}</ref> Tilsvarende bygger opprykk til førstelektor i stor grad på pedagogiske kvalifikasjoner, mens opprykk til førsteamanuensis bygger på [[doktorgrad]] eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse. Titlene førstelektor og (undervisnings)dosent er hovedsakelig brukt ved høyskolene og de nye universitetene.

Den nye dosentstillingen er relativt lite brukt. I 2018 var det 171 dosenter i Norge, mot 3863 professorer.<ref>Nicoline Frølich, Kaja Wendt, Ingvild Reymert, Silje Maria Tellmann, Mari Elken, Svein Kyvik, Agnete Vabø, Even Larsen (2018). ''[https://khrono.no/files/2018/02/28/NIFUreport2018-4.pdf Academic career structures in Europe: Perspectives from Norway, Denmark, Sweden, Finland, the Netherlands, Austria and the UK]'', NIFU-rapport 2018:4</ref>

NIFUs tidsbrukundersøkelse viste at dosenter brukte mest tid på undervisning (39%), fulgt av samlebegrepet forskning og utviklingsarbeid (31%) som dels kan omfatte pedagogisk utviklingsarbeid, som er den primære begrunnelsen for stillingen, og forskning.<ref name="tidsbrukundersokelsen_2018_nifu">''[https://khrono.no/files/2018/05/07/tidsbrukundersokelsen_2018_nifu.pdf Tidsbruksundersøkelse for universiteter og høgskoler]''</ref>

Førstelektor- og dosentkompetanse gir ikke rett til å veilede doktorgradsstipendiater. Personer ansatt som førstelektor eller dosent kan likevel være individuelt kvalifisert til å veilede dersom de i tillegg minst har doktorgrad eller tilsvarende forskningskompetanse (førsteamanuensis- eller seniorforskerkompetanse). Dosenter kan heller ikke sitte i komité for professorbedømmelser, mens det er krav om en person med professorkompetanse i komiteer som tilkjenner dosentkompetanse for å sikre høyt nok forskningsnivå ved bedømmelsen. Det finnes professorer i alle fagområder av betydning i akademia i Norge, mens det er under 200 dosenter totalt og derfor mange fagområder som ikke har noen dosenter.

(Undervisnings)dosentstillingen har vært oversatt på ulike måter til engelsk; den kan oversettes direkte som ''docent'', men siden denne tittelen også kan bety andre ting på engelsk og fordi dosent i mange andre land slik som flere nordiske land er tittelen på en stilling under professor, foretrekkes ofte betegnelser som tilsvarer lignende titler i engelskspråklige land. Den norske dosentstillingen tilsvarer den amerikanske stillingsbetegnelsen ''teaching professor'' og den britiske stillingsbetegnelsen ''professorial teaching fellow''. Tittelen kan ikke oversettes som ''reader'', da denne tradisjonelle stillingen ved britiske universiteter er sterkt knyttet til forskningskvalifikasjoner. I USA og andre engelskspråklige land vil dosentstillingen kunne forstås som en professorstilling med arbeidsoppgaver fokusert på undervisning snarere enn en egen stillingskategori, på samme måte som stillingen [[forsker I]] vil forstås som en professorstilling med fokus på forskning, og dosenttittelen har derfor også vært oversatt til engelsk som ''professor''. Akademiet for yngre forskere har foreslått å endre tittelen på dosent til undervisningsprofessor og tittelen på [[forsker I]] til forskningsprofessor.<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/649e604f99704530915540364192d301/akademiet-for-yngre-forskere.pdf?uid=Akademiet_for_yngre_forskere Høringssvar fra Akademiet for yngre forskere 03.04.2018]</ref> I 2021 foreslo Stillingsstrukturutvalget å avskaffe dosentstillingen og integrere eksisterende dosenter i en bredere professorstilling.<ref name=uhr-stillingsstrukturutvalget />

Den norske dosenttittelen lar seg ikke direkte plassere i ''[[European Framework for Research Careers]]'', da denne gjelder forskningskarrierer og har forskningsmerittering som hovedkriterium.

{| class="wikitable"
! Formalnivå<br><small style="color: #444444;">''([[European Framework for Research Careers|European Framework''<br>''for Research Careers]])<ref name="Iversen">{{Kilde bok
  | forfatter= Eric Iversen et al. 
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 2014
  | tittel= International and Sector Mobility in Norway
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=[[NIFU]]
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/2358894/NIFUarbeidsnotat2014-11.pdf?sequence=1&isAllowed=y}}</ref>''</small>!! Forskerstigen<br><small>(tradisjonelt<br/>i [[instituttsektoren]])</small> !! Forsknings- og<br/>undervisningsstigen<br/>(lektor–professor-stigen)<br/><small>(tradisjonelt<br/>ved universiteter)</small> !! rowspan="6" style="background: #ffffff;" |&nbsp; !! Undervisningsstigen<br/>(lektor–dosent-stigen)<br/><small>(tradisjonelt<br/>ved høgskoler)</small>
|-
! rowspan="2" | [[Professor]]nivå<br/><small style="color: #444444;">''R4 Leading Researcher''</small>
| style="border: 0px; vertical-align: text-top;" | [[Forsker I|Forsker I&nbsp;/&nbsp;forsker med<br/>professorkompetanse]]<br/><small style="color: #444444;">(SKO 1183)</small><br/>(''Research Professor'')<br/><small>'''Kjerneoppgaver''':<br/>Forskning, forskningsledelse,<br/>doktorgradsveiledning, formidling</small> || style="border-bottom: 0px; border-left: 1px dashed silver; vertical-align: text-top;" | [[Professor]]<br/><small style="color: #444444;">(SKO 1013/1404)</small><br/><small style="color: #444444;">(SKO 8013/9301 – II-stillinger)</small><br/>(''Professor'')<br/><small>'''Kjerneoppgaver''':<br/>Forskning, undervisning/veiledning,<br/>formidling</small> || rowspan="2" | '''''Dosent''''' (2006–)<br/>'''''Undervisningsdosent''''' (2003–2006)<br/><small style="color: #444444;">(SKO 1532)</small><br/>(''Teaching Professor'')<br/>''Egne kompetansekrav:''<br/>''Dosentkompetanse''<br/><small>'''Kjerneoppgaver''':<br/>Undervisning, pedagogisk<br/>utvikling, formidling</small>
|-
| colspan="2" style="text-align: center; border-top: 0px;" | ''Felles kompetansekrav: [[Professorkompetanse]]''<br/>''← mobilitet på tvers →''
|-
! rowspan="2" | [[Førsteamanuensis]]nivå<br/><small style="color: #444444;">''R3 Established Researcher''</small>
| style="border: 0px; vertical-align: text-top;" | [[Forsker#Forsker II/seniorforsker|Forsker II&nbsp;/&nbsp;seniorforsker]]<br/><small style="color: #444444;">(SKO 1109/1110)</small><br/>(''Senior Researcher'') || style="border-bottom: 0px; border-left: 1px dashed silver; vertical-align: text-top;" | [[Førsteamanuensis]]<br/><small style="color: #444444;">(SKO 1011)</small><br/>(''Associate Professor'') || rowspan="2" |[[Førstelektor]]<br/><small style="color: #444444;">(SKO 1198)</small><br/>(''Associate Teaching Professor'')<br/>''Egne kompetansekrav:''<br/>''Førstelektorkompetanse''
|-
| colspan="2" style="text-align: center; border-top: 0px;" | ''Felles kompetansekrav: [[Doktorgrad]]''<br/>''normalt krav utover dette''<br/>''← mobilitet på tvers →''
|- 
! Rekrutteringsstilling<br/>med doktorgrad<br/><small style="color: #444444;">''R2 Recognised Researcher''</small>
| colspan="2" style="background: #98FB98; text-align: center;" | [[Postdoktor]]<br/><small style="color: #444444;">(SKO 1352)</small><br/>(''Postdoctoral Fellow'') || style="background: #999999;" |
|-
! rowspan="2" |[[Amanuensis]]nivå
| style="border: 0px; vertical-align: text-top;" | [[Forsker#Forsker III/forsker|Forsker III&nbsp;/&nbsp;forsker]]<br/><small style="color: #444444;">(SKO 1108)</small><br/>(''Researcher'') || colspan="3" style="border-bottom: 0px; border-left: 1px dashed silver; text-align: center; vertical-align: text-top;" | [[Amanuensis]] <small style="color: #444444;">(SKO 1010)´</small><br/>[[Universitetslektor]] <small style="color: #444444;">(SKO 1009)</small><br/>[[Høgskolelektor]] <small style="color: #444444;">(SKO 1008)</small><br/>(''Assistant Professor'')
|-
| colspan="4" style="text-align: center; border-top: 0px;" | ''Felles kompetansekrav: [[Eksamen av høyere grad|Høyere grad]]''<br/>''← mobilitet på tvers →''
|- 
! rowspan="2" |Rekrutteringsstillinger<br/>uten doktorgrad<br/><small style="color: #444444;">''R1 First Stage Researcher''</small>
|colspan="2" style="background: #98FB98; text-align: center;" | [[Stipendiat]] <small style="color: #444444;">(SKO 1017/1378)</small><br/>(''Research Fellow'') || rowspan="2" style="background: #ffffff;" | || rowspan="2" style="background: #999999; |
|- style="background: #98FB98;" | 
| colspan="2" style="background: #98FB98; text-align: center;" | [[Vitenskapelig assistent]] <small style="color: #444444;">(SKO 1020/1019)</small><br/>(''Research Assistant'')
|- 
|}

«Mobilitet på tvers» i figuren viser til at de formelle utdannings- og vitenskapelige kompetansekravene er de samme og at det er mulig å veksle mellom stigene fordi man har den samme vitenskapelige kompetansen, ikke til at den enkelte ansatt har en ubetinget rett til omgjøring av egen eksisterende stilling. Mobilitet vil normalt skje ved søknad på ny stilling, eller ved [[kallelse]] i professor II-stillinger. Eksempelvis vil en forsker II ha den vitenskapelige kompetansen som kreves for å bli ansatt som førsteamanuensis; det er også mulig å ha stillinger i begge stigene samtidig, mest typisk som forsker I og professor II.