Redigerer Ditlev Gothard Monrad (avsnitt)

== Minister og grunnlovsfar ==
[[Fil:DG Monrag og Constantin Hansen.jpg|thumb|Bilde av D.G. Monrad og [[Constantin Hansen]]. Hansen brukte bildet som utkast for å male Monrad på det store maleriet ''[[Den Grundlovgivende Rigsforsamling (maleri)|Den Grundlovgivende Rigsforsamling]]'']]
D.G. Monrad kom inn i [[Regjeringen Moltke I|Marsministeriet]] i 1848. Han var en representant for de unge kreftene av de nasjonalliberale, full av ønske om sosiale reformer. Både i ministeriet og i forhandlingene frem mot grunnlovsendringen gjorde han seg sterkt gjeldende. Hadde han kunnet presse sin vilje igjennom hadde grunnloven fått et sterkere demokratisk preg. Det var Monrad som skrev det første utkastet til grunnloven og han omtales gjerne som grunnlovens far.

Som foretaksom kultusminister (Kirke-og undervisningsminister) og innenriksminister i 1848 og igjen i 1859–1863 satte Monrad sitt preg på [[Den danske kirke]] og undervisningsvesenet. Han utnevnte [[N.F.S. Grundtvig|Grundtvig]] til biskop fullstendig uten fullmakt, til kongens store ergrelse. Ellers huskes han for sine lover om anlegg av jernbaner og for sitt arbeid med å forbedre [[Leilending|festebøndenes]] vilkår.

På et senere tidspunkt kommenterte Monrad de store sosiale skillene mellom bondebefolkningen og landbefolkningen slik:{{Sitat|Tag en fattig købstadshåndværker, er han end nok så uvidende, kan han end ikke skrive to ord af modersmålet uden i det mindste at begå to fejl, så har han dog en levende følelse af, at han er et ganske andet ophøjet væsen end en velhavende oplyst selvejerbonde.|D.G. Monrad}}