Redigerer Disco (avsnitt)

== Discos vekst og fall ==
I [[1973]] ble de første ordentlige disco-sangene utgitt. «Law of the Land» av The Temptations, produsert av [[Norman Whitfield]],<ref>Shapiro (2009) s. 131: «With its strict, unwavering 4/4 drum beat mirroring the imuutability of human nature descrived in the song, the skipping hi-hats, the conga fills and the hand claps, The Temptations' Normal Whitfield-produced 1973 single, 'The Law of the Land', is perhaps is the first disco single.»</ref> og «The Love I Lost» av Harold Melvin & The Blue Notes.<ref>Shapiro (2009) s. 140: «Along with The Temptations 'Law of the Land, 'The Love I Lost' marks the birth of disco as a genre of music: it is the beginning of the codfication of disco as a _style_ rather than the _taste_ of whatever DJ happend to playing at that time.»</ref>

I [[1974]] gikk singelen «Love's Theme» av The Unlimited Orchestra, ledet av [[Barry White]] til topps på [[Billboard]]-lista, som den første disco-singel noensinne.<ref>Brewster and Broughton (2006), s. 179, Shapiro (2009) s. 315</ref> Samme år kom «Love is The Message» av MFSB, en sang som ble «discoens nasjonalsang».<ref>Shapiro (2009), s. 315: «Junie 1974 - Discos 'national anthem', MFSB's 'Love is the Message', is released.»</ref>

I [[1975]] ble sangen «[[The Hustle]]» av [[Van McCoy]], og dansen som fulgte med, en enorm hit. «The Hustle» løftet for alvor musikksjangeren ut av undergrunnen og inn i den amerikanske mainstreamen.<ref>Shapiro (2009) s. 179-180</ref> Mot slutten av 1975 var det rundt 500 discoer i New York, og rundt 10 000 discoer i hele USA.<ref>Shapiro (2009) s. 189: «By the end of 1975 there were an estimated 500 discos in New York City Alone, and some 10 000 nationwide.»</ref> I 1975 oppstod også undersjangeren [[euro-disco]] (som viser til disco som er produsert i europeiske land utenom Storbritannia) med singelene «Save Me» av Silver Convention,<ref>Shapiro (2009) s. 92-94, og 316)</ref>, «Love to Love You Baby» av Donna Summer, og «Baby Do You Wanna Bump» av [[Boney M]], produsert av [[Frank Farian]].

I [[1976]] var disco blitt populært i hele USA. [[Plateselskap]]ene kastet seg over sjangeren og begynte å bombardere platekjøperne med disco-plater av varierende kvalitet.<ref>Butler (2006) s. 36: «At this point, narratives of disco's development begin to paint a picture of authenicity corrupted: as disco increased in popularity, it came to the attention of record company executives who seized upon it as a way of compensating for declining rock sales, and bewteen 1976 adnd 1979 the record-buying public was bombarded with a deluge of disco releases.»</ref>

I [[1977]] åpnet nattklubben [[Studio 54]] på Manhattan. I desember kom filmen ''[[Saturday Night Fever]]'', som formidlet et «heteroseksualisert» og mytologisert bilde av den opprinnelige disco-bevegelsen til kinopublikum verden over. Mot slutten av 1978 hadde filmmusikken, som blant inneholdt «Stayin Alive» av the Bee Gees, solgt 30 millioner eksemplarer og blitt det mest-selgende albumet noensinne. Rekorden ble ikke slått før i [[1982]] av [[Michael Jackson]]s album ''[[Thriller]]''.<ref>Shapiro (2009) s. 197: «(...) by the end of 1978 the soundtrack had sold 30 million albums and become the biggest.selling record of all time, and would remain so until Michael Jackons' ''Thriller''.»</ref> Filmen skapte også nattklubb- og klesstilen som forbindes med disco-bevegelsen og -musikksjangeren.<ref>Discoguy. [http://www.disco-disco.com/disco/history.shtml «The Disco History Page»] i: ''Disco-disco.com'': «The Saturday Night Fever movie also set a "standard" for the look of a clubber. Most of the guys were all Tony Manero [John Travolta] look-a-likes, in polyester shirts and suits, doing "the Hustle" in their platform shoes. The ladies where all dressed up in [preferably] designer made dresses and working out the dancefloors in their high heels.»</ref>

I [[1978]] var disco «over alt». Falmende stjerner ga ut disco-plater, radio-kanaler byttet profil fra rock til disco, og nattklubber sprang opp over alt i den vestlige verden.<ref>Butler (2006) s. 36: «Long-forgotten stars released disco remaks of their hits and radio stations switched formats.»</ref>

I [[1979]] hadde amerikanske platekjøpere fått nok av disco, hvilket resulterte i både fallende platesalg og sterke motforestillinger mot disco. Det hele kulminerte i den såkalte «Disco Demolition Night» sommeren 1979. Baseball-lagene Chicago White Sox og The Detroit Tigers skulle spille to kamper mot hverandre samme kveld på Comisky Park i [[Chicago]]. [[Rock]]e-DJ [[Steve Dahl]], som hatet disco og omtalte bevegelsen som en «sykdom», samlet inn 10 000 disco-plater fra de betalende tilskuerne. I pausen mellom kampene plasserte han alle platene i en haug midt på banen og sprengte dem i lufta. Det brøt ut opptøyer på banen med det resultat at den andre kampen måtte avlyses.<ref>Shapiro (2009) s. 227-229, Butler (2006) s. 37</ref>

På begynnelsen av [[80-årene]] var musikksjangeren disco mer eller mindre død i USA. Disco-bevegelsen forsvant ned i undergrunnen og levde videre i sjangre som [[Hi-NRG]], [[house]], [[garage]], [[techno]], [[hiphop]], [[post-disco]] og [[rhythm and blues]].<ref>Brewster og Broughton (2006) s. 202: «As had happened befor and would happen again, the clubland motor went back underground and another period of intense creativity was set in motion. Despite its demise, disco would live on in numerous other dance forms. As we'll see, hi-energy, house, garage, techno and hip hop are all reconstructions, deconstructions or selective evolutions of disco - the primal parent of the modern dancefloor.»</ref> I Europa døde aldri discoen helt. Musikksjangeren levde videre i form av [[Italo disco]] og som integrert del av europeisk pop-musikk.<ref>Shapiro (2009) s. 270: «Disco may have been tarred and feathered, drawn and quartered in the US, but disco never died in Europe. Instead, disco became part, if not the basis, of the continent's pop framework.»</ref>

Mot slutten av [[90-årene]] oppstod [[nu-disco]], en form for instrumental disco produsert med moderne produksjonsteknikker og elektroniske instrumenter, som er populær i Europa og Australia. Siden [[00-årene]] har Norge hatt en egen [[Oslo-disco]]-scene.