Redigerer Det tysk-romerske rike (avsnitt)

== Institusjoner ==
[[Fil:Banner of the Holy Roman Emperor with haloes (1400-1806).svg|mini|left|150px|Det keiserlige banner fra 1400]]
{{utdypende|Keisere av det tysk-romerske rike}}
=== Det keiserlige banner ===
[[Fil:Flag of the Holy Roman Empire (1200-1350).svg|mini|left|150px|«St. Georgsflagg» ble særlig brukt i krig, fra ca. 1200-1350]]
[[Fil:Weltliche Schatzkammer Wien (189)2.JPG|mini|170px|Den keiserlige krone fra midten av 1100-tallet]]
Det tysk-romerske rikets flagg var ikke et [[nasjonalflagg]] i tradisjonell forstand, men et keiserlig [[banner]] som ble brukt av keiseren. Fargene var svart og gull, men motiv en svart ørn på en gyllen bakgrunn.

Fra slutten av 1200-tallet eller fra tidlig 1300-tallet, var klørne og nebbet farget rød. Fra tidlig på 1400-tallet ble det benyttet en [[dobbeltørn]].<ref name="HRE">{{cite web |url=http://www.fotw.net/flags/de_roman.html |title=Holy Roman Empire |work=[[Flags of the World]] |accessdate=2010-11-20 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110519075918/http://fotw.net/flags/de_roman.html |archivedate=2011-05-19 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-20 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110519075918/http://fotw.net/flags/de_roman.html |arkivdato=2011-05-19 |url-status=død }}</ref>

Det ble også benyttet et rød og hvitt flagg, særlig da riket deltok i [[korstog]]ene. Flagget som ble benyttet ble kalt «St. Georgsflagg» og hadde et [[Georgskors]], et hvitt kors på rød bakgrunn tilsvarende, men motsatt med fargesetting som [[Englands flagg|det engelske flagget]].<ref name="HRE" /> Rødt og hvitt var også fargene som ble benyttet av [[Hansaforbundet]].

Kombinasjoner av det keiserlige bannere og røde/hvite felter ble også brukt av de frie riksstedene i deres byflagg.

Gjennom historien brukte Det tysk-romerske rike en rekke ulike [[Heraldikk|heraldiske]] uttrykk. Dette kom særlig fram i riksvåpenet, hvor en tolkning på et [[tresnitt]] fra [[1510]] fremstiller dette som en såkalt «Quaterionenadler», en riksørn som holder 56 riksvåpnene til de ulike keiserlige statene i riket i grupper av fire på de oppslåtte vingene til en [[dobbeltørn]], med de syv kurfyrstene på toppene og ørnen holder også oppe et [[krusifiks]] med den korsfestede [[Jesus Kristus|Kristus]].

=== Konge av romerne ===
{{utdypende|Konge av romerne}}
Tittelen ''konge av romerne'' ([[latin]]: ''Rex Romanorum'') ble benyttet av de tysk-romerske keiserne etter at de hadde blitt bekreftet som keisere, men før de hadde blitt kronet av paven. Tittelen impliserte en keiserlig rolle som var anerkjent av paven.

Tidligere hadde tittelen ''Rex Teutonicorum'' («konger av tyskerne») blitt benyttet fram til [[Henrik II av Det tysk-romerske rike|Henrik II]] som var den første som tok tittelen ''konge av romerne'' i bruk.

Tittelen ''konge av romerne'' ble også brukt som tittel for en arving til keisertronen som ble valgt mens keiseren fremdeles levet. Imidlertid hendte det at ikke alle som ble valgt til konge av romerne ble kronet til keiser.

Etter kroningen som hellig romersk keiser (og noen ganger før det) ble tittelen erstattet med det keiserlige ''semper Augustus'' («alltid Augustus», eller «alltid majestetisk», «alltid opphøyet», «alltid større», fra lat. ''augere'').

=== Riksstender ===
Blant [[Riksumiddelbarhet|riksumiddelbare personer]] skilte man mellom ''riksstendene'' (entall ''riksstand'', tysk ''Reichsstand'') og resten, hvor ''riksstender'' var kjennetegnet ved at de var representert i den tysk-romerske riksdagen. Innen riksstendene ble det videre skilt mellom personer med ''virilstemme'' og slike med ''kuriatsstemme''. En virilstemme innebar personlig møterett og egen stemme ved riksdagen (av latin ''vir'' = «mann», dvs. «en stemme per mann»). Riksstender uten virilstemme var på riksdagene representert via et kollegium som delte på en felles såkalt kuriatsstemme.

==== Kurfyrster ====
[[Fil:Balduineum Wahl Heinrich VII.jpg|mini|De syv kurfyrstene som velger [[Henrik VII av Det tysk-romerske rike|Henrik VII]], på et pergament fra 1341, fra hovedarkivet i [[Koblenz]]]]
{{utdypende|Kurfyrste}}
Kurfyrstene ([[tysk]] ''Kurfürst'', av middelhøytysk ''kur'', 'valg' og ''fürste'' 'fyrste', [[latin]] ''princeps elector imperii'' eller ''elector'') var de fyrstene i Det tysk-romerske rike som utgjorde kurfyrstekollegiet og fra [[1200-tallet]] var de eneste som hadde stemmerett ved valget (middelhøytysk: ''kure'') av [[konge av romerne|romersk konge]].<ref name=":2" /> Den som ble valgt til [[romersk konge]] ble tradisjonelt senere kronet til tysk-romersk [[keiser]] (frem til 1500-tallet av paven i [[Roma]]).

==== Riksfyrster ====
{{utdypende|Riksfyrste}}
Riksfyrstene (tysk ''Reichsfürst'', latin ''princeps regni'') var i Det tysk-romerske rike et [[adel]]ig statsoverhode med personlig stemme (''[[virilstemme]]'') i riksdagen. Riksfyrstens territorium var [[riksumiddelbar]]t, dvs. ikke underlagt andre [[lensherre]]r enn keiseren.

Det fantes både geistlige og verdslige riksfyrster. De geistlige fyrstene omfattet [[fyrsterkebiskop]]er og [[fyrstbiskop]]er, men også enkelte [[riksprelat]]er ble opphøyet til riksfyrstestanden. Blant de verdslige riksfyrstene var opprinnelig [[Böhmens regenter|kongen av Böhmen]], rikets [[hertug]]er samt [[markgreve|mark]]-, [[pfalzgreve|pfalz]]- og [[landgreve]]r.

==== Riksprelater ====
[[Fil:Göz_AnselmII.jpg|mini|Riksprelaten [[Anselm Schwab]], abbed i [[Salem kloster]], malt foran en riksørn i 1749 av [[Gottfried Bernhard Göz]]]]
{{utdypende|Rikskloster}}
Riksprelatene (tysk ''Reichsprälat'') var overholdet i [[Rikskloster|riksklostrene]] som var [[riksumiddelbar]]e [[Kloster|klostre]]. Klosterets overhode var ikke underlagt andre [[lensherre]]r enn keiseren. Dermed var riksklostre strengt tatt selvstendige [[stat]]er inne riket. Den verdslige [[jurisdiksjon]]en ble imidlertid ofte ivaretatt av [[fogd]]er i nabostatene.

Noen få riksprelater fikk tildelt [[fyrste]]rang, og bar dermed tittelen ''fyrste[[prost]]'', ''fyrste[[abbed]]'' eller ''fyrste[[abbed]]isse'' (''Fürstprobst'', ''Fürstabt''/''Fürstäbtissin''). Noen av disse hadde personlig stemmerett (''[[virilstemme]]'') i riksdagen på lik linje med andre [[riksfyrste]]r (abbedene av [[Corvey]], [[Kempten]], [[Prüm]], [[Stavelot|Stablo]], prostene av [[Ellwangen]], [[Berchtesgaden fyrsteprosti|Berchtesgaden]], [[Wissembourg|Weißenburg]]). De øvrige riksprelatene møtte ikke selv ved riksdagene, men delte på totalt to stemmer. Stemmene ble ivaretatt av to riksprelater som hadde blitt valgt til leder for hver sin «prelatbenk» (den «rhinske» respektive «schwabiske benken» – ''Rheinische'' og ''Schwäbische Prälatenbank'').

==== Riksgrevskaper ====
{{utdypende|Riksgrevskap}}
Riksgrevskaper (tysk: ''Reichsgrafschaft'') var [[riksumiddelbar]]e [[grevskap]]. Riksgreven var ikke underlagt andre [[lensherre]]r enn keiseren. Dermed var riksgrevskaper selvstendige [[stat]]er.

Rundt 1521 fantes det 144 riksgrevskaper. Tallet sank til 99 innen 1792 fordi grevehus døde ut eller ble opphøyet til [[riksfyrste]]rangen, eller fordi riksgrevskap ble [[mediatisering|mediatisert]] (dvs. slått sammen med større nabostater) eller forlot riket. På den andre siden kom enkelte nye riksgrever til ved delingen av grevehus eller på grunn av opphøyelser til riksgrevestanden. Ved oppløsningen av Det tysk-romerske rike mistet begrepet sin betydning og mange riksgrevskaper sin selvstendighet.

==== Frie rikssteder ====
[[Fil:Holy Roman Empire 1648 Imperial cities.png|mini|Det tysk-romerske riket etter [[freden i Westfalen]] ([[1648]]). Frie rikssteder er markert med rødt. Noen frie rikssteder, som [[Nürnberg]] kunne råde over store områder]]
{{utdypende|Fri riksstad}}
Frie rikssteder (eller ''fri riksby''; tysk ''freie Reichsstadt'') var riksumiddelbare [[by]]er. Byens befolkning var ikke underlagt andre lensherrer enn keiseren. Dermed var frie rikssteder selvstendige [[stat]]er. Det var byer som [[Nürnberg]], [[Frankfurt am Main]], [[Hamburg]] og [[Bremen]].<ref>Hobson 2015, s. 78</ref> De kunne imidlertid ikke møte på [[riksdagen]]e, men utgjorde samlet «De frie riksstedenes kollegium». Dette hadde to stemmer, fordelt på en «[[Rhinen|rhinsk]]» og en «[[Schwaben|schwabisk]] benk» (''Rheinische'' og ''Schwäbische Bank''). Den første omfattet også de nordtyske frie riksstedene.

Opprinnelig betegnet ''fri stad'' og ''riksstad'' to ulike status, men forskjellen mistet etter hvert sin betydning, slik at samlebetegnelsen «frie og rikssteder» ble til «frie rikssteder».

==== Andre riksstender ====

===== Riksriddere =====
{{utdypende|Riksridder}}
Riksridderne (tysk ''Reichsritter'') var [[ridder]]e ([[ritter]]e) som lå direkte underlagt riket. Ridderen, hans familie og undersåtter var altså ikke underlagt andre lensherrer enn keiseren. Dermed var riksriddernes territorier (''[[herlighet]]er'') strengt tatt selvstendige [[stat]]er, selv om de var små og ofte bare omfattet en [[borg]] eller noen få bygninger med tilhørende land. Riksridderne var imidlertid ikke regnet som [[riksstand]] og kunne ikke møte på riksdagene.

Med grunnleggelsen av [[Rhinforbundet]] i [[1806]] ble tittelen avskaffet og riksriddernes territorier ble innlemmet i nabostatene ([[mediatisering|mediatisert]]).

===== Rikslandsby =====
{{utdypende|Rikslandsby}}
Rikslandsbyene (tysk ''Reichsdorf'') var riksumiddelbar [[landsby]]. Landsbyens befolkning var ikke underlagt andre lensherrer enn keiseren. Dermed var rikslandsbyene strengt tatt selvstendige stater. De kunne imidlertid ikke møte på riksdagene, og var heller ikke representert i [[fri riksstad|riksstedenes]] kollegium.

På det meste fantes det over 120 rikslandsbyer og riksgods, som var spredt rundt i riket, men hadde sin største tetthet i sydvest, altså hohenstaufernes stamterritorium i [[Schwaben]]. Rikslandsbyene representerte de gjenværende kongelige/keiserlige territoriene og hans personlige følgesmenn ([[vasall]]er).

=== Riksdagen ===
[[Fil:Augsburger-Reichstag.jpg|mini|Riksdagen i [[Augsburg]] [[25. juni]] [[1530]]]]
{{utdypende|Riksdagen (Det tysk-romerske rike)}}
Samtlige territorier i riket hadde foretredelsesrett for Riksdagen og var i denne forbindelse oppdelt i et antall rikskretser og tre, senere fire, stender. Den danske kongen hadde som hertug av [[Holsten]] sete i Riksdagen fra 1487, og den svenske som hertug av [[Vorpommern]], fyrstbiskop av [[Bremen]] og fyrstbiskop av [[Verden (Aller)|Verden]] sete fra 1648. Flere av fyrstene hadde besittelser utenfor riket, såsom markgreven av [[Brandenburg]], som samtidig var hertug, senere konge, av [[Preussen]], og erkehertugen av [[Østerrike]], som samtidig var konge av [[Ungarn]]. Da det var langt over 1000 territorier, kunne Riksdagen anta en anselig størrelse. Derfor reduserte man bestemmelsesretten, slik at ikke hele riksdagen skulle involveres i enhver beslutning. Det tysk-romerske rike er av noen blitt sammenlignet med [[EU]].

=== Rikskretser ===
{{utdypende|Rikskrets}}
Rikskretsene var de regionale gruppene av statene inne riket. Formålet for inndelingen var å bygge opp et mer strukturert forsvar, å organisere den keiserlige skatteinnkrevingen. Også Riksdagen ble også i noen grad organisert etter rikskretser.

Hver rikskrets hadde sin egen forsamling kalt ''Kreistag''. Medlemmene av disse forsamlingene fikk ikke automatisk medlemskap i Riksdagen.

=== Rikshoffsrådet og Rikskammerretten ===
[[Fil:Wetzlar Reichskammergericht 2003.jpg|mini|Rikskammerrettens bygning i [[Wetzlar]]]]
{{utdypende|Rikskammerretten}}
Riket hadde to rettsinstanser som til en viss grad konkurrerte med hverandre; Rikshoffsrådet (tysk:''Reichshofrat '') i [[Wien]] og Rikskammerretten i [[Wetzlar]]. Den første ble etablert av keiser [[Maximilian I av Det tysk-romerske rike|Maximilian I]] i [[1497]] på grunnlag av et ansatt råd fra middelalderen som en rival til Rikskammerretten (tysk: ''Reichskammergericht '') som ble grunnlagt av riksdagen i Worms to år tidligere og som keiseren opplevet hadde blitt tvunget på ham av riksdagen.

Rikskammerretten hadde noe mer begrensede fullmakter, eksempelvis dømte den ikke i kriminalsaker, med mindre det ble stilt spørsmål om de strafferettslige prosedyrene var fulgt på en riktig måte. Rikskammerretten arbeidet særlig med saker tilknyttet de føydale forholdene og saker mellom de ulike statene innen riket.

=== Rikshær ===
I den såkalte riksmatrikkelen fra Riksdagen i [[Worms]] i [[1521]] ble det fastslått at alle [[Riksumiddelbarhet|riksstenderne]] i riket var forpliktet til å stille et visst antall tropper til en rikshær («Reichheer»), samt hvilket beløp med penger for å underholde denne hæren som måtte betales. Selv om denne fordelingen ble noe justert med tiden, dannet denne fordelingen med små endringer grunnlaget for organiseringen av en rikshær («Reichsheeresverfassung»). Vedtaket fra 1521 bygget på tidligere vedtak fra Riksdagen i Nürnberg i 1422, og fulgt opp og videreutviklet i de senere riksdagene.

Mens rikshæren var en mobiliseringshær fra distriktene, eksisterte det også en keiserlig hær som var en stående hær som fulgte keiseren.