Redigerer Det ptolemeiske kongedømme (avsnitt)

== Ptolemeiske kultur ==
[[Fil:ancientlibraryalex.jpg|thumb|right|Oldtidens hellenistiske bibliotek i Alexandria.]]
[[Ptolemaios I av Egypt|Ptolemaios I]], kanskje på råd fra [[Demetrios fra Faleron]], grunnla [[Museion]], museet, og [[biblioteket i Alexandria]].<ref name="Peters">Peters, F.E. (1996): ''The Harvest of Hellenism: A History of the Near East from Alexander the Great to the Triumph of Christianity'', Barnes & Noble Books, s. 193</ref> Museet ble et forskningssenter som ble støttet og finansiert av kongen. Det var lokalisert i den kongelige sektoren av byen. Forskerne og de lærde ble bosatt i den samme sektoren og finansiert av de ptolemeiske herskerne.<ref name="Peters"/> De hadde tilgang til biblioteket, og sjefsbibliotekaren tjente også som kronprinsens lærer.<ref>Peters, F.E. (1996): ''The Harvest of Hellenism'', s. 194</ref> I løpet av de første hundre og femti årene av senterets eksistens tiltrakk det seg de fremste greske lærde. Senteret og biblioteket ble et hovedsenter for akademisk, litterær og vitenskapelige forskning i den greske verden.<ref>Peters, F.E. (1996): ''The Harvest of Hellenism'', s. 195f</ref>

=== Kunst ===
* ''Se hovedartikkel, [[Hellenistisk kunst]]''
Hellenistisk kunst er mangfoldig i ulike emner og stilistisk utvikling. Den ble skapt i en tid preget av en sterk følelse av [[historie]]. For første gang var det [[Museum|museer]] og store [[bibliotek]]er, slik som de i [[Alexandria]] og [[Pergamon]]. Hellenistiske kunstnere kopierte og tilpasset seg tidligere stiler, og gjorde selv framragende nyvinninger. Representasjoner av greske guder tok nye former. Den populære framstillingen av den nakne [[Afrodite]] reflekterte eksempelvis den økende sekulariseringen av den tradisjonelle religionen. Også framtredende i hellenistisk kunst er representasjonene av [[Dionysos]], [[gud]] for vin og den legendariske erobreren av [[Østen]], foruten også de av [[Hermes]], gud for handel. I påfallende varsomme avbildninger ble [[Eros]], den greske personifiseringen av kjærligheten, portrettert som et ungt barn.

Gresk kultur hadde hatt en lang om enn underordnet tilstedeværelse i Egypt lenge før Aleksander den store grunnla byen Alexandria. Det begynte med greske kolonister, oppmuntret av flere faraoer, til å sette opp en handelspost ved [[Naukratis]] på [[Nildeltaet]], og dette stedet forble en betydningsfull forbindelse mellom den greske verden og Egypts. Da Egypt kom under utenlandsk herredømme og fikk nedgang, ble faraoene avhengig av grekerne som [[leiesoldat]]er og selv som rådgivere. Da perserne tok over Egypt, forble Naukratis en viktig gresk havn og kolonibefolkningen der ble benyttet som leiesoldater av både opprørske egyptiske prinser og persiske konger som senere ga dem landområder og bidro til at gresk kultur spredte seg i Nildalen. Da Aleksander den store kom etablerte han Alexandria på det samme stedet som Rhakortis, en eksisterende persisk festning. Etter Aleksanders død gikk kontrollen over på ptolemeerdynastiet. De bygde greske byer over hele deres rike og ga eiendommer til greske soldatveteraner etter deres mange militære konflikter. [[Hellenistisk sivilisasjon]] fortsatte å blomstre selv etter at Roma annekterte Egypt etter [[slaget ved Actium]] og fikk ikke tilbakegang før den muslimske erobringen av Egypt.

=== Sosiale situasjon ===
[[Fil:HermesPtolemy.jpg|thumb|Statue av [[Ptolemaios III av Egypt|Ptolemaios III]], framstilt som guden [[Hermes]] kledd [[khlamys]], kneslang mannskappe.]]
Grekerne utgjorde den nye øvre samfunnsklassen i Egypt som erstattet det gamle innfødte aristokratiet. Generelt gjennomførte ptolemeerne mange endringer som gikk langt lengre enn noen grep som tidligere utenlandske herskere hadde gjennomført. De benyttet religionen og tradisjonene til øke egen makt og rikdom. Selv om de etablerte et velstående kongedømme, prydet det med storslåtte bygninger, fikk den innfødte befolkningen få fordeler, og det var hyppige opptøyer. Disse uttrykkene for nasjonalistisk misnøye nådde sitt høydepunkt under styret til [[Ptolemaios IV av Egypt|Ptolemaios IV Filopator]] (221–205 f.Kr.) da andre fikk kontroll over et distrikt og hersket som innfødte faraoer. Dette var kun innskrenket i nitten år til da [[Ptolemaios V av Egypt|Ptolemaios V Epifanes]] (205–181 f.Kr.) etterfulgte på tronen og slo ned på fragmenteringen av riket, men den underliggende misnøyen forsvant ikke og det ble opptøyer på nytt senere i dynastiet.

=== Pengesystem ===
Ptolemeiske Egypt var kjent for sine utstrakte bruk av [[mynt]]er i [[gull]], [[sølv]] og [[bronse]]. De er særlig kjent for å prege store mynter i alle tre metaller, hovedsakelig gull pentadrakmer og oktadrakmer, og sølv [[tetradrakme]]r, dekadrakmer og pentakaidekadrakmer. Det er særlig bemerkelsesverdig at det ville ikke være mynter av betydelig størrelse (særlig i sølv) som ble preget i betydelig kvantiteter før med introduksjonen av [[guldengroschen]] i [[1486]].<ref>[http://gold-coin.blogspot.no/2008/12/guldengroschen.html The Guldengroschen]{{død lenke|dato=desember 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, My Pot of Gold</ref><ref>Klütz, Konrad (2004): ''Münznamen und ihre Herkunft'' (in tedesco), Vienna, moneytrend Verlag. ISBN 3-9501620-3-8</ref>

=== Jordbruk ===
[[Fil:Ring with engraved portrait of Ptolemy VI Philometor (3rd–2nd century BCE) - 2009.jpg|thumb|Ring tilhørende [[Ptolemaios VI av Egypt|Ptolemaios VI Filometor]], framstilt som en egyptisk farao. [[Louvre Museum]].]]
De første ptolemeerne økte kultiverte landområder ved [[irrigasjon]] og ved å introdusere avlinger som [[bomull]] og bedre vinproduserende [[drue]]r. De økte også tilgjengeligheten av luksusgoder via handel med utlandet. Under normal forhold var Egypt grunnet [[Nilen]] i stand til et gi et stort matoverskudd. Gjennom hele [[antikken]] var det særlig [[hvete]] og [[Bygg (korn)|bygg]] som ble høstet.<ref>Westermann, William Linn (1927): [http://www.jstor.org/discover/10.2307/3739617?uid=3738744&uid=2129&uid=2&uid=70&uid=4&sid=21101549277183 «Egyptian Agricultural Labor under Ptolemy Philadelphus»] i: ''Agricultural History'' Vol. 1, No. 2, s. 34-47</ref> Grekerne innførte syrisk hvete, «brødehvete», som ga en lett og luftig [[loff]]aktig brød, men det ble avvist av egypterne da de var vant til en form for hvete som ga et hard, pastalignende brød.<ref>Berlin, Andrea M. (2003): [http://www.academia.edu/381508/Ptolemaic_Agriculture_Syrian_Wheat_and_Triticum_aestivum «Ptolemaic Agriculture, «Syrian Wheat», and ''Triticum aestivum''»] i: ''Journal of Archaeological Science'' '''30''', s. 115–112</ref> Egypt var i stor grad markert av regionale forskjeller i konkurrerende krav på eiendomsrettigheter blant bønder, lokal adel og staten. Da kommersialisering og befolkningsvekst skapte knapphet på kultiverte landområder, økte kravene til å sikre eiendomsrettigheter i ptolemeisk og romersk tid. En beregning har fastslått at fra rundt 118 f.Kr. var rundt 52 prosent av landsbyområdene klassifisert som kongelig land og ble enten leid ut til kongelige bønder eller etterlatt ukultivert. 34 prosent var land innenfor det greske systemet ''[[kleroukhia|klēroukhia]]'', en form for uavhengige greske kolonier i fjerne strøk etablert av den fattige befolkningen. 6 prosent var tempelland, og det gjenværende var enten felles beiteområder eller landområder uegnet for kultivering.<ref>Monson, Andrew (2007): [http://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=1426939 «Communal Agriculture in the Ptolemaic and Roman Fayyum»], Princeton/Stanford Working Papers in Classics Paper No. 100703</ref>

=== Ptolemeisk militære ===
Ptolemeiske Egypt, sammen med andre hellenistiske stater utenfor det greske fastlandet etter Aleksander den store, hadde hærer basert på [[makedonsk falanks]], en [[formasjon]] for [[infanteri]] som besto av gresk-makedonske og innfødte soldater som kjempet side ved side. Det ptolemeiske militæret var fylt med et mangfold av folk og spredt utover deres landområder. I begynnelsen besto militæret av greske bosettere som i bytte for militærtjeneste ble belønnet med jordeiendommer. De utgjorde flertallet i hæren.

Med de mange krigene som ptolemeerne var involvert i sank etter hvert inntaket av grekere og da de ikke var større gresk innvandring fra det greske fastlandet, ble grekere hovedsakelig benyttet som livvakter og som offiserer. Innfødte soldater ble sett ned på og mistrodd grunnet deres generelle mangel på lojalitet og hyppige tendens til å støtte lokale opprør. Først da den kongelige makten minsket fikk innfødte soldater økt innflytelse.

Ptolemeerne benyttet Egypts store rikdom til sin fordel ved å leie store mengder med leiesoldater fra hele den kjente verden. Det er kjent at svarte etiopiere tjenestegjorde i militæret sammen med [[Galatia|galatere]], [[Mysia|mysere]] og andre. [[Jøder]] ble særskilt invitert som militære og bosette og utgjorde så mye som opp til tyve prosent av hæren.

Med et stort og utstrakt rike som på sitt meste spredte seg over det østlige [[Middelhavet]] og som omfattet [[Kypros]], [[Kreta]], øyer i [[Egeerhavet]], og selv deler av [[Trakia]], hadde ptolemeerne en store flåte for å forsvare disse fjerne besittelsene fra fiender som [[Selevkideriket]] og Makedonia.