Redigerer
Det observerbare universet
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Universets utvikling == Hvis konstanten er mindre enn 1 og universet ikke går mot en Big Crunch vil universet fortsette å ekspandere, enten uendelig eller asymptotisk. Nye stjerner vil dannes av interstellar materie og etterhvert brenne ut; De største og varmeste i løpet av noen hunder millioner år, de aller minste stjernene varer kanskje så lenge som en billion (10<sup>12</sup>) år. Man får etter hvert tre mulige scenarier: *Varm død når universet går mot en homogen minimumstemperatur mens det fortsetter å ekspandere: ** 10<sup>14</sup> år (100 billioner) år: Det er ikke lenger materiale tilgjengelig for å danne nye stjerner og planeter ** 10<sup>15</sup> – 10<sup>16</sup> år: Planeter, senere utbrente stjerner spres fra sine baner i solsystemer og galakser på grunn av gravitasjonsforstyrrelser fra andre objekter. De eneste større strukturene er supermassive [[sort hull|sorte hull]]. ** 10<sup>36</sup> år: Halvparten av alle protoner er nedbrutt til gammastråling (teoretisk verdi) og leptoner (f.eks positroner) Disse annihilerer med elektroner. Etter 10<sup>40</sup> år er effektivt all materie utenfor sorte hull nedbrutt til fotoner. ** 10<sup>40</sup> – 10<sup>150</sup> år: Sorte hull svinner inn med såkalt ''[[Hawking-stråling]]''. Ved slutten er all materie borte. ** 10<sup>1000</sup> – Universet har nådd en tilnærmet uniform lav energi. [[Kvantehendelser]] som spontan emisjon av fotoner kan lokalt ha innvirkning med ukjente følger. *Kald død når universet går mot det absolutte nullpunkt mens det fortsetter å ekspandere, scenariet begynner likt med Varm død, og fri energi går tapt på grunn av økende [[entropi]]. Evigvarende *Stor rift (Big rip). Er utgangspunktet som de øvrige, men baserer seg på at ekspansjonsraten etterhvert øker. Stadig mer av universet kommer utenfor det observerbare univers, og ekspansjonen når et nivå der galakser, stjerner og rett før slutten, molekyler og atomer, ikke lenger kan motstå ekspansjonen. I det ekspansjonen når lyshastighet blir universet en [[singularitet]]. Det er beregnet at dette vil inntreffe tidligst om 20 milliarder år.).<ref> {{ Kilde artikkel | forfatter= Robert R. Caldwell, Marc Kamionkowski, Nevin N. Weinberg | utgivelsesår= 2003 | tittel= Phantom Energy and Cosmic Doomsday | publikasjon= Phys.Rev.Lett | nummer= 91 (2003) 071301 | url= http://arxiv.org/PS_cache/astro-ph/pdf/0302/0302506.pdf }}{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }} </ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler i astronomiprosjektet
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon